Av professorene
Rigmor C. Baraas, Vibeke Sundling, Helle K. Falkenberg, Gunnar Horgen og Jan Richard Bruenech

Forskningsaktiviteten ved optikerutdanningen fikk medvind først i 2003. Fagmiljøet fikk da tilslag på finansiering fra Norges Forskningsråd for første gang, gjennom Strategiske Høgskoleprogrammer. Jan Richard Bruenech var prosjektansvarlig for det 5-årige prosjektet «Program for utvikling av kompetanse innen Institutt for Optometri». Dette ble fulgt opp med et nytt NFR-finansiert 5-årig prosjekt i 2006 som Gunnar Horgen var prosjektansvarlig for: «Syn, lys og farge. Et program for utvikling av kompetanse ved Institutt for optometri og synsvitenskap». I 2007 fikk fagmiljøet på nytt tilslag på et 5-årig prosjekt: «Syn og aldring. Normale aldersendringer i menneskets netthinne: Studier av struktur-funksjonsforholdet i synsapparatet» som Rigmor C. Baraas var prosjektansvarlig for. Samme året fikk også Rigmor Baraas tilslag på finansiering fra NFR sitt program «Tungt Utstyr» for prosjektet «Adaptiv optikk utstyr for in-vivo studier av det menneskelige øyets netthinnestruktur og dets funksjon». Med dette var et godt fundament bygd for tre større forskningslaboratorier ved instituttet: innen biomedisin/histologi ledet av Bruenech, innen synsergonomi ledet av Horgen og innen fargesyn og netthinneavbildning ledet av Baraas. Videre ble det svært viktig for fagmiljøet å ha mulighet til å ha «egne» doktorgradskandidater som kunne gjøre sine studier og bli veiledet av optikere som selv hadde doktorgrader. Dette ble muliggjort gjennom et samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, initiert av Rigmor C. Baraas. Samarbeidet tilrettela for at doktorgradskandidater hadde hovedveileder og fast arbeidssted på Kongsberg. Den første kandidaten som ble registrert var Elise Dees Krekling i 2011 (Rigmor Baraas veiledet), og tett etter kom Tove Lise Morisbakk, Lotte-Guri Bogfjellmo Sten og Gro Horgen Vikesdal, veiledet av henholdsvis Per Lundmark, Helle Falkenberg og Trine Langaas. En femte doktorgradskandidat fra optikerutdanningen ble registrert ved Institutt for landskapsplanlegging som hadde et eget folkehelsemiljø. Dette var Randi Mork, veiledet av Hanne-Mari Schiøtz Thorud. Som fysioterapeut var Randi Mork den første kandidaten uten optikerbakgrunn. Alle fem fullførte sine doktorgrader, og er i dag ansatt som førsteamanuenser ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign.

Samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitenskap innebar også utvikling av et eget emne innen synsvitenskap. Dette var en styrke i det videre arbeidet med USN sitt eget doktorgradsprogram innen Personorientert helsearbeid ved Fakultet for helsevitenskap, hvor optometri har en sentral plass. Dette programmet er solid og internasjonalt anerkjent. Det å være del av større fagmiljø og ha en egen doktorgradsutdanning er avgjørende for å kunne fortsette å utvikle forskningsfeltet innen optometri og synsvitenskap, og bli mer robuste. I 2020 fikk de første fra optometrimiljøet sin ph.d. i personorientert helsearbeid, Lene A. Hagen, Hilde R. Pedersen og Janne Dugstad. Lene Hagen og Hilde R. Pedersen er i dag ansatt som førsteamanuenser ved IORL. Siden den gang har også Bjørn Gjerdrum og Torgeir S. Mathisen disputert, og i dag har instituttet 5 kandidater i programmet.

I tillegg til forskningsaktiviteten og utviklingen knyttet til prosjektene som ble finansiert gjennom NFRs Strategiske Høgskoleprogrammer, har IORL bygd opp forskningsaktiviteter innen kontaktlinser og tørre øyne, synsergonomi og tverrfaglig forskning. Innen kontaktlinser og tørre øyne har instituttet bygd kompetanse gjennom deltagelse i internasjonale prosjekter og egne doktorgrad- og mastergradsarbeid. Siden 2001 har instituttet og norske optikere bidratt til internasjonal kunnskap om tilpassing og bruk av kontaktlinser. I dette arbeidet var Magne Helland en primus motor, og har nå sendt stafettpinnen til Ann E. Ystenæs. Videre initierte Bente Monica Aakres doktorgradsarbeid forskning innen tørre øyne. Denne forskningen har i stor grad bidratt til utviklingen av både master- og videreutdanninger for optikere, og gjennom dette til videre utvikling av profesjonen og optikerens arbeidsoppgaver. I dag er forskningen innen øyets fremre segment knyttet til tilpassing av spesiallinser, tørre øyne og diabetes, ledet av Vibeke Sundling.

Tverrfaglig forskning har vært viktig for utviklingen av utdanningen og profesjonen. Hanne-Mari Schiøtz Thorud har tatt over synsergonomifeltet etter Horgen, med flere tverrfaglige doktor- og mastergradsprosjekter. Helle K. Falkenberg har i sin forskning fokusert på tverrfaglig samarbeid, kompetansebygging og tjenesteinnovasjon i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Sammen med flere brukerorganisasjoner og helsetjenester, har hun ledet utviklingen av KROSS, et tverrfaglig kartleggingsverktøy for identifisering av synsproblem etter hjerneslag. I 2019 fikk Falkenberg som initiativtaker og prosjektleder tilslag fra NFR til å utvikle og etablere «NorVIS», et norsk nettverk for syn og slag. Vibeke Sundling har også hatt et tverrfaglig perspektiv, hennes doktorgrad innen helsetjenesteforskning satte søkelys på diabetes, syn og øyehelse i optometrisk praksis. Videre har hennes forskning i det NFR-finansierte prosjektet Kommunikasjon med eldre -«COMHOME», bidratt til kunnskap og kompetanse innen klinisk kommunikasjon i optometrisk praksis, samt tverrfaglig samarbeid og internasjonalt nettverk.

Instituttet har i disse årene fostret frem fem professorer: Jan Richard Bruenech (2002), Rigmor Baraas (2011), Gunnar Horgen (2018), Helle Falkenberg (2019) og Vibeke Sundling (2022). Flere andre medarbeidere nærmer seg også professorkompetanse. Gunnar Horgen er i dag pensjonist. Han fikk i 2009 finansiering fra NFR til prosjektet «Helse og lys hos eldre», hvor også Helle var involvert som medforsker. Helle, Rigmor og Vibeke har på hver sin kant hentet inn finansiering til større forskningsprosjekter de siste årene. Helle er ansvarlig for prosjektet «NorVIS» finansiert av NFR, mens Rigmor har finansiering fra EU på prosjektene «Artifical Intelligence for diagnosing Retinal Disease» og EU Horizon prosjekt «XR4Human» i samarbeid med norske og internasjonale forskningsinstitusjoner. Vibeke er sentral i et pågående EU-finansiert forskningsprosjekt, «TaSHI» som skal bidra til å styrke EUs helsepolitikk for oppgavegliding, blant annet mellom optiker og øyelege. I tillegg har flere medarbeidere ved IORL hentet inn forskningsmidler via NFRs regionale forskningsfond og annen forskningsfinansiering i tett samarbeid med offentlige og private virksomheter.

I dag er 18 av 26 årsverk ved optometriutdanningen besatt av fagpersoner med doktorgrad og det er større forskningsaktivitet enn noen gang. Det er flere større pågående studier, for eksempel: «Syn, diabetes og øyehelse» ledet av Vibeke Sundling; «Syn og læring i barne- og ungdomskolen» som med kortnavn SNOW fra de engelske navnet The Southeast Norway Vision and Visuomotor Study, ledet av Rigmor Baraas; «Syn og slag» ledet av Helle Falkenberg; xxx. Forskerne ved instituttet publiserer regelmessig i internasjonalt anerkjente fagfellevurdert tidsskrifter og deltar på både nasjonale og internasjonale forskningskonferanser.

Kilder:

Stortingsmelding nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.

Dugstad: ”Sammenlikning av norsk optometristudie med Europeisk diplom i optometri” Rapporter 16, HiBu 2000

Dugstad, Janne (2012). Rekruttering til optikerutdanningen 1995-2011. Optikeren, 3: 54

Larsen, Hege (2016). Optikerutdanningen skal ut til land i sør. Khrono https://khrono.no/utvikling-bistand-erasmus/optikerutdanningen-skal-ut-til-land-i-sor/151563

Olsen, Dag Øyvind (2014). Historisk avslutning på Kongsberg. Optikeren, 5: 8-9 https://www.optikerne.no/pages/optikeren/issues/optikeren201405.pdf#page=0.pdf

Helland, Magne (2020). Norske optikere med doktorgrad. Optikeren, 4: 36-39 https://www.optikerne.no/getOptikeren.php?Page=35&issue=optikeren202004&ID=47400415

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjonale-retningslinjer-for-helse–og-sosialfagutdanningene/id2569499/

Svarverud, Ellen; Krekling, Elise Dees; Aakre, Bente Monica (2021). Ny studieplan bachelor optometri med oppstart høsten 2021. Optikeren 4: 40-41 https://www.optikerne.no/getOptikeren.php?issue=Optikeren202104&ID=51547629