Av Gunnar Horgen og Magne Helland

Siden oppstarten i 1972 har optikerutdanningen hatt flere tilholdssteder i Kongsberg. Og skolens formelle institusjonsnavn og logo har også endret seg. I denne artikkelen gir vi en kort oppsummering.

Da det første optikerkullet møtte fram for sine første undervisningstimer høsten 1972, foregikk det meste i lokaler i den gamle rektorboligen på Kongsberg gamle gymnas, på Tråkka (Lewandowski og Bruun, 2005, side 266). Der disponerte fagmiljøet et kontor, to relativt små rom til optometri-laboratorium og et klasserom i andre etasje (Horgen, 1985). Noe undervisning ble også holdt i det relativt nye bygget til Tinius Olsens Skole, rett over veien. Og for å få plass til laboratorieundervisning fikk studentene disponere leide lokaler i Kinobygningen. Også rett over veien! Her var det planlagt at det kommende Norsk institutt for optometri skulle flytte inn (For Syns Skyld (red.), 1972, side 35-36). I disse pionerårene fikk studentene ikke bare optiske- og optometriske- utfordringer, i tillegg til undervisning i anatomi, fysiologi, strålingslære, fotometri osv. De fikk også en rekke praktiske utfordringer. En optometrisk klinikk ble bygget opp i rektorboligens første etasje. Leverandørene av optometrisk utstyr stilte opp i hektiske perioder. Og studentene deltok både med å lage skillevegger mellom synsprøve-stasjonene, montere småutstyr og påføre maling. Nyttige kunnskaper og ferdigheter dette også – mange uteksaminerte i denne tidlige perioden endte opp med å starte sine egne «optikerbutikker». Ved nyetableringer på 1970- og 1980-tallet måtte alt ordnes selv. Ingen kjeder stod klare med standardløsninger og ferdige innredningskonsepter. 

_{«Kongsberg sentrum for optikerutdannelsen. Optometrilinjen har innviet nye lokaler.» Faksimile: Laagendalsposten mandag 12. november 1979. Det nederste bildet hadde underteksten «Laboratorieingeniør Tone Bollerud foretar optiske synsprøve med moderne undersøkelsesutstyr». Red. En supplerende kommentar. «Pasienten» som blir undersøkt er optometristudent Sissel Ditlefsen fra Tromsø.}

TOTS

Ved oppstarten var skolens navn Tinius Olsens Tekniske Skole (TOTS), og uteksaminerte studenter i 1975, 1976 og 1977 fikk sine eksamenspapirer utstedt i dette navnet. Det samme kommer frem av klassebilder for disse kullene. Fagmiljøet hadde betegnelsen Optometriavdelingen. Det ble ikke mange år i de ovennevnte lokalene. Det ble fort for trangt, og lite praktisk med en spredning i flere bygg. Fagmiljøet, med Hultgren, Horgen, Quist og Daae i spissen, måtte derfor tidlig begynne å planlegge første flytting, og helt nye lokaler. Det skulle vise seg at flere av dem måtte gjennom flere slike flytteprosesser. Nå i første omgang fra Tråkka til Garaasbygget. Også dette rette over veien!

KIH og Garaasbygget

I 1977 ble skolen en statlig høgskole (Lewandowski og Bruun, 2005, side 271). Optikerutdanningen utviklet seg videre, men nå i den «nye» skolen som fikk navnet Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH). Betegnelse til fagmiljøet ble fortsatt Optometriavdelingen. Denne betegnelsen ble beholdt fram til 1990. Da ble navnet endret til Avdeling for optikk, Studieretning optometri.

De nye lokalene hadde inngang fra Skolegata, rett ved siden av spisestedet Centralgrillen. Lokalene ble offisielt tatt i bruk i november i 1979 (Laagendalsposten, 1979). I underetasjen ble det bygd opp et klinisk laboratorium for førsteårsstudentene, et rom for arbeid med prosjektoppgaver, et verksted og et oppholds- og datarom for studentene. Etter hvert døpt «Hulebomba»! Via en «intern» spiraltrapp for optometriutdanningen kunne pasienter, studenter og ansatte komme seg opp i etasjene. I andre etasje var det en stor synsklinikk med 8 synsprøverom, en egen kontaktlinse- og svaksynsklinikk, kontorer for personalet og et møte-/lunsjrom. I toppetasjen var det to klasserom og et undervisningsrom/laboratorium for anatomi og fysiologi. Lokalene i Garaasbygget ble benyttet som hovedbase for optometriutdanningen inntil hele høgskolen flyttet «ut» av byen til kompetansesenteret på Raumyr i 1992.

Kompetansesenter på Raumyr

Fram til 1992 hadde høgskolens ulike fagmiljøer leid mange forskjellige lokaler spredd utover i byen. Dette førte til at studenter og ansatte måtte «vandre» litt rundt i byen avhengig av hvor undervisning og møtevirksomhet foregikk, om de hadde oppgaver på høgskolens bibliotek, om noe måtte ordnes på høgskolens sentraladministrasjon osv. Likeledes måtte all post, utenfra- og internpost, bringes ut til de ulike avdelingene med et eget internpostbud. Høgskolen hadde lenge ønsket seg et eget bygg, og planleggingen av dette startet på midten av 1980-tallet. Statens bygge- og eiendomsdirektorat hadde det overordnete ansvaret og var eier av bygget.

Senere samme høst, 24. og 25. oktober, inviterte Avdeling for optikk til et stort åpningsseminar. Overskriften var «Hvor står vi i dag – og hva bringer fremtiden». Blant de utenlandske foredragsholderne var Timothy Grant, Geoffrey Woodward og Bruce Evans. Øyelege Øyvind Pedersen snakket om refraktiv kirurgi, høgskolelektor Gunnar Horgen og bedriftsoverlege Arne Åraas tok for seg utfordringer på synskrevende dataarbeidsplasser og forskningsstipendiat Dick Bruenech diskuterte forhold ved ekstraokulære muskler og det okulomotoriske system. Arrangementet ble detaljert beskrevet i Optikeren nummer 6 1992 (Bruun, 1992).

HiBu

Tidlig på 1990-tallet ble flere omfattende skolereformer startet opp. Her var daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes en foregangsmann. Dette resulterte blant annet i Reform 94, Reform 97 og Høgskolereformen. Hernes mente at det var alt for mange høgskoler i Norge. Høgskolereformen var en prosess som førte til at 98 statlige høgskoler ble sammenslått til 26 større enheter. For KIH sin del førte dette til en sammenslåing med Statens lærerhøgskole i handel- og kontorfag på Hønefoss og Drammen sykepleierhøgskole. Disse høgskolene ble til Høgskolen i Buskerud (HiBu) fra 1. januar 1994.

Fra HiBu til HBV

I perioden 1992 fram til sommeren 2015 forble høgskolen i lokalene på Raumyr. Nye pålegg fra myndighetene og politiske utspill førte imidlertid til navneendringer. Først ble HiBu, nå én og samme institusjon for all høyere utdanning i Buskerud, slått sammen med Høgskolen i Vestfold i 2014 (Wikipedia, 2022). Nytt navn for den nye høyskolen, ble enkleste løsning – Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV).

Tilbake til sentrum

Enda mer uro ble det rundt det første tiåret etter tusenårsskiftet. Ledelsen i HBV og sterke politiske krefter, argumenterte for at skolen burde få et større og mer attraktivt bygg i Kongsberg sentrum. Lokalene på Raumyr var ikke lenger tilstrekkelige, hverken med hensyn på kvadratmeter, innredninger og utstyr. Moderne undervisning krevde andre fasiliteter enn hva som var optimalt på 1990-tallet. Og så lå Raumyr for langt fra byen. Unge studenter i dag ønsker at campus skal ligge i sentrum. Etter hvert forelå et styrevedtak om flytting, og i oktober 2013 ble det første «spadetaket» satt i jorden. Eller mer korrekt, asfalt fra en parkeringsplass i Bussedalen fjernet!

Lokalt på Kongsberg ble det ytret sterke meninger om denne flyttingen. Mange var veldig kritiske. – Raumyr var ikke langt utenfor Kongsberg bysentrum! – På Raumyr var det god plass for fremtidig ekspansjon! – I sentrum ville en fremtidig utvidelse være vanskelig! Var noen av de argumentene som kom fram. Uenighet om denne flytteprosessen er trolig det som gjennom tidene har skapt flest leserbrev i lokalavisen på Kongsberg, Laagendalsposten – eller kun LP blant lokalbefolkningen!

Men uansett, i juni 2015 stod nybygget, Krona, klart for innflytting. Et seksetasjers moderne bygg nær Kirketorget i Kongsberg sentrum. Totalkostnaden ved innflytting var ca. 620 millioner kroner, for totalt 24 500 kvadratmeter. HBV flyttet inn sammen med flere andre brukere. I dette flerbruksbygget holder for tiden også Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg folkebibliotek, spisestedet Haspa, Kongsberg kino Krona, Kongsberg musikkteater, Kongsberg norsksenter og enkelte offentlige kontorer til. Alt i alt kom fagmiljøet for optikerutdanningen og Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse godt ut av denne flytteprosessen. Det er trolig det fagmiljøet i det nåværende Universitetet i Sørøst-Norge som er mest fornøyde med de nye fasilitetene. I bygget disponere fagmiljøet også en del fellesrom. Dette gjelder blant annet undervisningsrom og auditorier. Fagmiljøets «egne» lokaler er gitt navn etter kjente fagpersoner og «optometriske berømtheter». Totalt 19 artikler er publisert om dette i Optikeren. Disse artiklene ligger tilgjengelige på Norges Optikerforbunds nettsider (https://www.optikerne.no/) og er også tatt med under «Vedlegg» helt avslutningsvis i dette jubileumsheftet.

Fra HBV til HSN og USN

Høgskolen ble som sagt HBV i 2014. Etter dette kom en prosess, basert på politiske føringer. Ble institusjonen stor og «kraftig» nok, kunne man søke om universitetsstatus. Her kom også høgskolen på den andre siden av Oslofjorden inn i en dialog. Det var delte meninger om dette, med til dels sterke fronter på begge sider. Mye uro i fagmiljøene på begge sider av fjorden*! Høgskolen i Østfold valgte å trekke seg ut av et eventuelt samarbeide. De ønsket å forbli en høyskole. Fire høgskolemiljøer i Telemark hadde tidligere gått sammen til en høgskole – Høgskolen i Telemark (HiT). Formelt fusjonerte HBV og HiT i 2016 og ble Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Da hadde allerede en søknadsprosess for å bli universitet kommet godt i gang. Resultatet av dette omfattende søknadsarbeidet kom som en gladmelding fra Kongen i statsråd 4. mai 2018. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) var et faktum (Universitetet i Sørøst-Norge, 2018).

Kort oppsummert har den norske optometriutdanningen holdt til i fire forskjellige lokaliteter de første 50 årene, fra 1972 til 2022. I samme tidsperiode har forkortelsen for det overordnete institusjonsnavnet endret seg fra TOTS, via KIH, HiBu, HBV og HSN, til det nåværende USN. Mon tro hva som vil være status etter de neste 50 årene, i 2072? For mer informasjon om benyttede institusjonsnavn, forkortelser og lokaler, se Tabell 1 og Tabell 2 nedenfor.

Tabell 1. Institusjonsnavn, fagmiljøbetegnelse og logo

Tidsperiode:	Institusjonsnavn:	Fagmiljøbetegnelse:	Logo:
1972-1977	Tinius Olsens Tekniske skole (TOTS)	Optometrilinjen
1977-1994	Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH)	Optometrilinjen (1977-1990)   Avdeling for optikk Studieretning – optometri (1990-1994)
1994-2014	Høgskolen i Buskerud (HiBu)	Avdeling for optikk Studieretning – optometri (1990-1997)   Institutt for optometri (1997-2003)   Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) (2003-2014)
2014-2016	Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV)	Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS)
2016-2018	Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)	Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS)   Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL) (2017-)
2018-	Universitetet i Sørøst-Norge (USN)	Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL)

Tabell 2. Optikerutdanningens lokalisering på Kongsberg

Tidsperiode:	Lokalisering:
1972-1979	Sentralt i Kongsberg – Tråkka – Rektorboligen på Kongsberg Gamle gymnas Rektorboligen anno 2022. Her startet optometriutdanningen opp i 1972. En optometrisk klinikk ble bygget opp i første etasje. I tillegg var det et optoteknisk laboratorium/slipeverksted, og høgskolens bibliotek holdt også til i samme bygg. Optometri disponerte lenge også et lite auditorium i andre etasje i en sidebygning tilhørende gymnaset. (Foto: M. Helland)
1979-1992	Sentralt i Kongsberg – Garaasbygget – over Kongsberg Matsenter Garaasbygget sees i midten av bildet. Tinius Olsens Skole til venstre – rektorboligen på det Kongsberg Gamle gymnas til høyre. I Garaasbygget disponerte optometri lokaler i kjelleren, og i andre- og tredje etasje. Totalt 1008 m2. Inngangen til lokalene var fra Skolegata. Foto: (M. Helland)
1992-2015	Litt utenfor Kongsberg sentrum – Raumyr – Kompetansesenteret på Kongsberg I 1992 ble endelig alle KIHs fagmiljøer og aktiviteter samlet i et og samme bygg. Byggestart var i januar 1990 og bygget stod ferdig rett før studiestart i 1992. Totalt var bygget på snaue 14000 m2. KIH disponerte ca. 12000 m2. Bildet viser inngangspartiet sett fra Frogs vei. (Foto: M. Helland)
2015-	Sentralt i Kongsberg – Krona – Stort flerbruksbygg Byggestart for Krona var oktober 2013, og bygget stod ferdig i juli 2015. Prislappen for 24500 m2 i 2015 var 620 millioner kroner. Bygget ble tatt i bruk ved studiestart i august 2015. I tillegg til høgskolen (da HBV) ble bygget tatt i bruk av blant annet Krona kino, Kongsberg Musikkteater, Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg folkebibliotek og Kongsberg norsksenter. (Foto: M. Helland)

* Som en liten anekdote opp mot en eventuell stor utdanningsinstitusjon med campuser på hver side av Oslofjorden, så ble forkortelsen URO humoristisk foreslått på et personalmøte. Dette skulle være en forkortelse av det fremtidige Universitetet Rundt Oslofjorden!

Hvor i Kongsberg sentrum optikerutdanningen har hatt sitt hovedsete, fremkommer av kartet under.

For en tabellarisk oppsummering av endringer i Institusjonsnavn, fagmiljøbetegnelse og logo (tabell 1) og Optikerutdanningens lokalisering på Kongsberg (tabell 2) vises det til tabeller avslutningsvis i dette kapittelet.

Kilder:

Bruun S. (1992): Åpningsseminar ved KIHs nye skolebygg. Optikeren. Nr. 6, side 15-17

For Syns Skyld (red.) (1972): Skole-nytt. For Syns Skyld. Nr. 1, Årg. 2, side 35-36

Horgen G. (1985): Kongsberg Ingeniørhøgskole, Avdeling for optikk. Optikeren, Nr. 6 (Jubileumsnummer), side 44-46

Laagendalsposten (1979): Kongsberg sentrum for optikerutdannelsen. Optometrilinjen har innviet nye lokaler. Laagendalsposten, side 1 og 7

Lewandowski I. og Bruun S. (2005): Fra optikk til optometri. Optikerbransjen fram til 2005. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. ISBN 82-303-0421-1

Universitetet i Sørøst-Norge (2018): Universitetsstatus vedtatt av Kongen i statsråd. (https://www.usn.no/nyhetsarkiv/universitetsstatus-vedtatt-av-kongen-i-statsrad , sist lastet ned 04.04.2022)

Wikipedia (2022): Liste over universitet og høgskoler i Norge. (https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_universitet_og_h%C3%B8gskoler_i_Norge, sist lastet ned 04.04.2022)