Postgymnasial utdanning for norske optikere

Av Dag Kristoffersen, Kjell Inge Daae, Gunnar Horgen og Magne Helland

Optikk og optometri har lange tradisjoner på Kongsberg. Høsten 1972 startet den første klassen opp på optometrilinjen på Tinius Olsens Tekniske skole. Femti års utvikling fører fram til dagens bachelor- og masterutdanning i optometri på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Ja, i dag kan norske optikere også ta en doktorgrad innen faget, på USN på Kongsberg.

Kongsberg har en lang tradisjon som utdanningsby, men at den norske optikerutdanningen skulle etablere seg i byen, skyldes nok flere tilfeldigheter. Byen ble grunnlagt i 1624 av kong Christian IV. Så tidlig som i 1757 ble Norges første høyere utdanning startet opp på Det Kongelige Norske Bergseminarium (Wikipedia, 2021). Dette for å styrke gruvevirksomheten i byen og gi undervisning i bergvitenskap. Bergseminaret var også Europas første institusjon for høyere utdanning i bergteknikk. Frem til 1811 var Bergseminaret, ved siden av Krigsskolen i Christiania, det eneste lærestedet i Norge som tilbød høyere utdanning. Men planene om at landets første universitet skulle legges til Kongsberg, ble det dessverre ikke noe av. Det ble i stedet Universitetet i Oslo, åpnet i 1813, da som Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania.

Også dagens Kongsberg videregående skole kan spore sin historie langt tilbake i tid. Ja, faktisk helt tilbake til 1720. Her startet det hele med at biskopen i Akershus hadde funnet ut at Kongsberg-ungdommen totalt manglet «nødvendige boklige og videnskaplige kunnskaper» (Fretheim og Kristoffersen, 2020, side 7). Det var på høy tid at noe ble gjort for å sette dem i stand til å mestre tidens utfordringer. Men, så var det optikerutdanningen!

Alt lå til rette

I de to foregående artiklene har vi sett at mye lå til rette for å starte opp en høyere optikerutdanning på Kongsberg. Byen hadde allerede et etablert fagmiljø med ekspertise og kunnskaper innen optikk, sliping av brilleglass og optiske instrumenter. Dette spesielt gjennom firmaet Ingeniør Anders Spiten A/S, som senere ble Aspit Optikk AS og Essilor Norge AS (Lofthus, 1994). Anders Spiten startet sin virksomhet i 1924. Han var tidlig ute med å tilby urmakere som drev litt med briller på si, kurs i enkel refraksjonering og innsliping av brilleglass. I 1937 stod også en studietur til Tyskland på programmet. I tillegg var det etablert skolemiljø innen verkstedoptikk på Kongsberg. Tinius Olsens skole (TOS) ble sentral lærlingeskole i brilleoptikk i 1963. Dette i samarbeid med Norges Optikerforbund. Kjell Holmen var allerede en sentral lærerressurs på Tinius. Johan Spiten, Ander Spitens sønn, var også mye involvert som timelærer. Sentralskolen for optikere ble etablert på TOS i 1970. Både TOS og Tinius Olsens Tekniske Skole (TOTS) var i 1970-årene inne i en rivende utvikling. Dette førte til store investeringer på utstyrssiden og en utvidelse av personalet. Denne utviklingen skyldtes ikke minst skolens rektor, Kolbjørn Hegstad. Han var en handlingens mann som hadde fokus på utvikling og muligheter!

Starten i 1972

Høsten 1972 startet Jacob K. Hultgren opp som lektor og hovedlærer på TOTS. Han ble den drivende kraft i optometriutdanningen. Fremtidige optikere skulle ha en mer teoretisk og klinisk rettet utdanning. En utdanning som i større grad kunne sammenlignes med det som i England og USA ble omtalt som optometri, og med yrkestittelen «optometrist», derav begrepet optometriutdanning. Tanken var at dette skulle bli en høgskoleutdanning. Med seg hadde han lektor Hans L. Myhra og faglærerne Trygve Saude og Gunnar Horgen, og laboratorieingeniør Niels Quist. Horgen og Quist hadde begge bakgrunn som optikere. Horgen kom til skolen med stipend fra Norges Optikerforbund tidlig i mars 1974 (Horgen, 1985). Han underviste i kliniske fag, og var samtidig deltidsstudent. Saude var deltidslærer og underviste i anatomi og fysiologi. Dette utgjorde hele optometristaben i 1974. Våren 1975 ble det første kullet med «ingeniør-optikere» uteksaminert, tolv unge herrer og én kvinne. Ingen av studentene i dette første kullet var fra Buskerud. Med dette var Norge godt i gang med et «treårig» postgymnasialt fulltidsstudium i optometri, mange år før optikerkollegene i de øvrige nordiske landene.

Vi har satt «treårig» i anførselstegn ovenfor. Dette fordi optometriutdanningen kunne ta inn studenter direkte fra gymnaset, men 99%, blir det sagt, tok et år på verkstedskolen eller grunnskolen som den også ble kalt, før de begynte på optometriutdanningen. Dermed hadde de praksis fra dette året med seg og derfor også fagets opprinnelige håndverkstradisjoner. For de som ble tatt inn uten realfagsartium, ble det tilbudt et ettårig forkurs for ingeniørutdanning (Fretheim og Kristoffersen, 2020, side 178-182). Her var hovedfokus å gi studentene gode realfagskunnskaper i matematikk og fysikk, og grunnleggende kjennskap til kjemi. Det var også planlagt et fjerde påbyggingsår som mulighet. Derfor ble kontaktlinsedelen av utdanningen lagt til et «påbyggingskurs». Mer om kontaktlinseutdanningen i en senere artikkel!

Hultgren

Jacob Kjell Hultgren var født i 1930 i Tønsberg. Han tok først militær utdanning og kom dermed i kontakt med siktemidler og optikk (Helland, 2018). Han studerte i Storbritannia til sivilingeniør i optometri og praktiserte i Luftvernartilleriets verksted for optikk. Så forlot han forsvaret i 1962 og arbeidet for optikergrossist A. Paus Jensen i Oslo og seinere for firmaet L. Wiseman Ltd. Dette firmaet leverte produksjonsutstyr for sliping av brilleglass. Hultgren var også leder for Aspit Optikks Oslo-avdeling. Gjennom dette var han også kursholder for optikere. Så med dette som bakgrunn ble han koblet til Tinius Olsens skole. Han arbeidet for å få den høyere utdanningen for optometri godkjent, noe som, som sagt, skjedde i 1972. Han ble seinere inspektør og undervisningsleder. Da ingeniørhøgskolen ble skilt ut fra TOTS, ble han overført til Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH). I 1980 døde han, bare 50 år gammel (Helland, 2018).

Flere fagpersoner

Slovakiske Zuzana Steiner, en relativt nyutdannet optometrist fra The City University i London, kom med i staben i 1975. Hun lærte seg norsk i løpet av de første årene på Kongsberg, men valgte å flytte til Israel i 1981. Da overtok Holger Holgersen hennes undervisning. Han var nylig hjemkommet med en bachelorgrad i optometri fra Skottland. Tone Garaas Bollerud ble tilsatt som laboratorieingeniør og klinisk veileder i 1977.

En annen lærer som kom til å bety mye for optometriutdanningen, var Kjell Inge Daae. Han underviste litt som timelærer i starten og ble fast ansatt i 1977. Han underviste i matematikk og fysikk. Senere var det syn, stråling, fotometri, belysning og optometri som ble hans hovedoppgaver. Han ble også mangeårig leder for optometriutdanningen og fikk blant annet gjennomført både oppstart av et eget bachelorstudium i lysdesign og oppstart av en masterutdanning i klinisk optometri i samarbeid med Pennsylvania College of Optometry (PCO). Mer også om dette senere!

Da optometriutdanningen ble etablert, var det også hyppige besøk fra utlandet av gjesteforelesere. Flere fra det som den gangen ble vurdert som optometriens Mekka, The City University i London. Her kom blant annet professor Robert. J. Fletcher tidlig inn i bildet. Han ble en virkelig norgesvenn. I mange år besøkte han Kongsberg flere ganger årlig, både i høst- og vårsemesteret. Dette mest for å holde gjesteforelesninger og kurs, men også for å utarbeide laboratorieoppgaver, og enkelte ganger for delta på «fagpolitiske» møter. I flere år var han ansatt som professor II. Blant studentene ønsket han å bli omtalt som «uncle Bob»!

Kongsberg Ingeniørhøgskole

I 1977 ble så optometriutdanningen lagt inn under ingeniørhøgskolesystemet. Den «nye» skolen fikk navnet Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) og ble statlig. Tinius Olsens skole forble en videregående skole og var fortsatt fylkeskommunal. Men samtidig forble ingeniørhøgskolen til dels i Tinius Olsens lokaler, men måtte også utvide betydelig ved å leie lokaler flere steder i Kongsberg sentrum. Dette blant annet de gamle lokalene til trygdekassa i Stasjonsbakken, Kvarten – en sidebygning til Bergverksmuseet og i Misjonskirken i Skolegata. I perioden 1979 til 1992 ble lokaler i Garaasbygget på Tråkka og fortsatt flere rom i rektorboligen på Kongsberg gamle gymnas optometriutdanningens hovedbase. I 1982, 10 år etter oppstarten i 1972, skriver ledelsen for optometriutdanningen i en artikkel i Optikeren («Ledelsen for optometriutdanningen, KIH», 1982):

– For bare 10 år siden ble det første kullet tatt opp til en høyere utdannelse i optometri, og en kjempeinnsats ble gjort for å få et nivå som var forsvarlig. I årene som har gått, har det vært en god utvikling. Avdeling for optikk ved Kongsberg Ingeniørhøgskole holder nå til i nye lokaler med moderne laboratorier og klasserom. Det består et utmerket samarbeide med Tinius Olsens Videregående skole som står for den grunnleggende optikerutdannelsen, verkstedoptikk og svenneprøven. Gjennom alle år har i samarbeid med Informasjonskontoret for synshjelp og Norges Optikerforbund gitt tilbud om etterutdannelse ved kurs, så vel på Kongsberg som rundt i landet. Undervisningsmiljøet er lite, vi er bare 6 personer ansatt ved avdelingen, så for å sikre kvaliteten og styrke inspirasjonen har vi i alle år benyttet forelesere fra andre steder; både innenlandske og utenlandske.

1987 – optometriutdanningen blir 3-årig

I utdanningsbrosjyren fra KIH med studieplaner for studieåret 1987/88 skjer det imidlertid en betydelig endring. Her tilbys for første gang en fullverdig treårig optometriutdanning. Moduler er nå konvertert til vekttall. Se figuren på neste side!

I brosjyreteksten beskrives følgende under overskriften «Unntaksordninger»:

– Så lenge studiet var 2-årig hadde NOF krav om svenne-/fagprøve i tillegg til studiet ved KIH. Det var også et sterkt ønske om å ta grunnskolen for optikere før studiet på ingeniørhøgskolen. For dem som har startet en utdannelse under disse betingelser, vil det bli satt opp et ekstra 2-årig studietilbud høsten 1987.

I det nye treårige opplegget ble de optotekniske fagene fra den tidligere ettårige grunnleggende verkstedskolen i optikk innlemmet i høgskolens tilbud. Riktig nok gjennom en avtale med fagmiljøet på TOS og med litt redusert omfang i forhold til det som hadde blitt undervist på Tinius. KIH kjøpte disse tjenestene av TOS.

Dette varte over noen år, inntil høgskolen fikk opparbeidet seg egen kompetanse på området. Her kom Gunnar Tveten og Bonnie Uchermann til å spille en betydelig rolle i mange år. Ved flyttingen til Raumyr i 1992 ble det også plass til et stort og moderne optoteknisk laboratorium i KIHs egne lokaler. Videre førte overgangen til et treårig studium til at det ble rom for å styrke de naturvitenskaplige fagene matematikk, fysikk og kjemi. Omfanget av prosjektarbeid/hovedoppgave ble også utvidet, fra 2 moduler til 5 moduler/vekttall. Omfanget av farmakologi og sykdomslære ble også utvidet, og nye emner som «statistiske metoder og epidemiologiske undersøkelser» og «optometri og samfunn/etikk» dukket opp.

Noen år med optikerassistentutdanning på TOS

Etter ønske fra Norges Optikerforbund ble det i 1988 opprettet en egen klasse for optikerassistenter på Tinius. Siden grunnklassene falt bort da optikerutdanningen ble treårig på KIH, passet dette godt.  Dessuten kom optometriutdanningen etter hvert over til helsedepartementet og ble ikke lenger et håndverksfag, men et lovregulert helsefag. Dette ved innføringen av Forskrift for godkjenning m.v. av optikere i april i 1988, hjemlet i den daværende versjonen av Helsepersonelloven.

KIH samlokaliseres på Raumyr

I 1992 flyttet KIH til det nybygde kompetansesenteret på Raumyr. Før dette hadde KIHs mange fagmiljøer og avdelinger holdt til i flere leide lokaliteter i Kongsberg sentrum. Tilhold i et helt nytt bygg ga nye muligheter. Riktig nok fikk optometri ikke så god plass som de hadde ønsket. Dette til tross for at de opprinnelige byggeplanene ble endret i aller siste liten. Fagmiljøet argumenterte for et sterkt behov for et eget kursrom og lokaliteter for å komme i gang med forskningsvirksomhet i egne laboratorier. Argumentasjonen ble etterkommet av Statsbygg og en ekstra etasje kom på toppen av en av de tre sidefløyene, F-fløyen mot kompetansesenterets fasade og hovedinngang. Fagmiljøet fikk nye laboratorier med moderne instrumentering og utstyr, flotte undervisningsrom, et eget kursrom for den omfattende kontaktlinsekursvirksomheten, en helt ny synsklinikk, inkludert en resepsjon og venterom, et optoteknisk laboratorium/slipeverksted, personlige kontorer til alle ansatte – og flere forskningslaboratorier. Etter noen år dukket det også opp et flunkende nytt elektronmikroskop. I 1994 ble KIH slått sammen med de øvrige høgskolene i Buskerud, Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag på Hønefoss og Drammen sykepleierhøgskole. Dette som en del av en landsomfattende høgskolereform – KIH ble til HiBu!

Utmerkelser fra NOF

Det kan også nevnes at flere av personene nevnt ovenfor har fått høye utmerkelser av Norges Optikerforbund – NOFs gullmerke og Hommerstadprisen. Dette for sitt arbeid for å styrke optikerutdanningen i Norge og for å fremme norsk optometri. I tillegg har flere av de samme personene fått undervisningsrom/laboratorier oppkalt etter seg i USNs lokaler på Krona. Dette gjelder: Daae, Fletcher, Holmen, Hommerstad, Horgen, Hultgren, Ruskell og Saude. (Se nærmere omtale under «Vedlegg»).

Tinius Olsen

Navnet Tinius Olsen dukker ofte opp når det er snakk om optikk og optikermiljøet på Kongsberg. Dette spesielt i sammenheng med tidlig optikerutdanning på Tinius Olsens skole og Tinius Olsens Tekniske skole. Tinius Olsen var Kongsberggutten som virkelig gjorde det stort i USA. Han ble født i 1845 og vokste opp sentralt i Kongsberg, i «Betaniabakken» i Peckelsgate (Herbransen, 1925). Han begynte tidlig å arbeide i farens verksted, som geværskjefter. Kun 12 år gammel betalte han sine egne klær. 13 år gammel gikk han på en privat tegneskole på Kongsberg. Han var ferdig utlært skjefter 18 år gammel. Han jobbet også med metallarbeider, inkludert geværlåser. Tinius Olsen flyttet til Horten i 1865, hvor han gikk på Horten tekniske skole. For å gjøre en lang historie kort, han ble ingeniør og flyttet til Filadelfia i USA i 1869. Her gjorde han det etter hvert veldig godt som oppfinner og ingeniør. Han startet et lite verksted i 1880. Han gjorde banebrytende arbeid med å konstruere en materialprøvemaskin, som etter hvert ble svært etterspurt. I 1912 var virksomheten betydelig utvidet, og mer å regne som en fabrikk. Tinius Olsen Testing Machine Co. Inc. var et faktum, og Olsen selv var virksomhetens president. Han solgte over hele verden og fikk en rekke priser for sine maskiner og apparater. På det meste var 250 mann sysselsatt i virksomheten som utgjorde verdens største fabrikk for materialeprøvemaskiner.

Han glemte aldri hjemlandet! Han ga en rekke gaver til skoler og utdanning, både i Horten og på Kongsberg. Alt i alt beløp hans gaver seg til rundt 400 000 kroner, i all hovedsak til veldedige formål i hans fødeby. Et betydelig beløp på 1920-tallet!

Som en kuriositet kan det nevnes at Tinius Olsen hadde et slags forhold til syn og synsproblematikk. Om ikke annet indirekte. Tinius Olsen traff sin svenske kone, Charlotte Yhlen i USA. Hun var den første svenske kvinnen som utdannet seg til lege. Hun avla legeeksamen ved Women’s Medical College i Pennsylvania i 1872. Hennes avsluttende eksamensarbeid var en avhandling om operativ behandling av akutt glaukom, eller akutt grønn stær (Bro, 2013). Om dette kan ha noen sammenheng med hans generøse donasjoner til Kongsberg og skole og utdanning, og at optikerutdanningen i Norge endte opp på Kongsberg, kan en jo alltids spekulere på.

For spesielt interesserte har vi inkludert noen tabeller og artikler helt avslutningsvis i dette jubileumsheftet. Under «Vedlegg» finner du blant annet en omfattende tabell med stikkord for viktige historiske hendelser innen norsk optometri og optikerutdanning, og artikler som kort omtaler «optometriske berømtheter» som har fått oppkalt rom og laboratorier etter seg i optikerutdanningens nåværende lokaler på Kongsberg, Krona.

Litteratur:

Bro T. (2013): Charlotte Yhlen – första svenskan att ta läkarexamen. Hon måste flytta från Sverige för att få arbeta som doktor. Läkartidningen 40-50.

Daae K. I. (1981): Avdeling for optikk. Studieretning optometri. Kongsberg Ingeniørhøgskole. Optikeren, nr. 3, side 6-7 og 23

Daae K. I.? («Ledelsen for optometriutdanningen, KIH» (1982): Kongsberg Ingeniørutdannelse utvider Optometriutdannelsen. Optikeren, nr. 2, side 9 – 11

Helland M. (2018): Jacob Kjell Hultgren – foregangsmann for høyere optometriutdanning i Norge. (i serien «Optometriske berømtheter i Krona (13)»), Optikeren, nr. 5, side 42 – 43.

Herbransen S. H. (1925): Ingeniør Tinius Olsen – en norsk banebryter for materialprøvemaskiner i Amerika, 1845 – 7de – 1925, hans livshistorie og andre bidrag i anledning hans 80-årsdag. Fabritius & Sønners boktrykkeri

Lewandowski I. og Bruun S. (2005): Fra optikk til optometri. Optikerbransjen fram til 2005 (Norges Optikerforbund og Synsinformasjon.

Lofthus A. O. (1994): 70 års virke i Kongsberg. En beretning om ing. Anders Spiten og Aspit Optikk AS. Virksomhet fra 1924 til 1994 (Essilor Norge AS 1994)

Fretheim A. og Kristoffersen D. (red) (2020): Livskraftig 300-åring med fokus på framtida. Kongsberg videregående skoles historie. Kongsberg videregående skole 2020, ISBN 978-82-303-4503-0

Wikipedia (2022): Bergseminaret. (https://no.wikipedia.org/wiki/Bergseminaret – sist lastet ned 01.05.2022)