Fra en liten boksamling – til et universitetsbibliotek

Av Kari Fagerjord

Å bygge opp en postgymnasial profesjonsutdanning tar tid. Når attpåtil lovreguleringen av profesjonen endres underveis, fra et håndverksfag til et helsefag, så stilles det store krav til dokumentasjon. I oppstarten i 1972 fantes kun et lite antall lærebøker og et korrespondansekurs i optikk. I dag er fagbiblioteket på Universitetet i Sørøst-Norges studiested på Kongsberg trolig det mest ledende innen det optometriske fagområdet i Skandinavia. Slik sett har biblioteket ikke bare spilt en viktig rolle for utviklingen av norsk optikerutdanning, men også vært viktig for utviklingen av norske optikeres involvering i synsforskning og den generelle utviklingen innen optometrifaget i Norge. I denne artikkelen gis en generell oversikt over utviklingen av bibliotektjenestene innen høyere utdanning på Kongsberg, fra de første ingeniørutdanningene på Tinius Olsens Tekniske skole tidlig på 1970-tallet, via Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) og de påfølgende «høgskolene», helt fram til dagens Universitetet i Sørøst-Norge. For noen områder er optometri spesielt trukket fram.

De første årene (1972-1989)

Biblioteket ved Tinius Olsens Tekniske skole (TOTS) delte lokaler og samlinger med Kongsberg Yrkesskole fra starten og til sommeren 1989. Fram til 1979 holdt biblioteket til i et gammelt klasserom bak administrasjonen i første etasje på Tinius Olsens skole. Biblioteket fikk fagutdannet bibliotekar i hel stilling fra desember 1975. Halve stillingen var betalt av TOTS og halve av yrkesskolen. I 1977, da ingeniørutdanningene ble overført fra fylke til stat, og TOTS ble til Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH), ble bibliotekaren statsansatt. Det ble i tillegg tilsatt bibliotekar i ½ stilling som skulle betjene yrkesskolen og Kongsberg tekniske fagskole.

I 1979 flyttet biblioteket til første etasje i rektorboligen på «Gamle gymnaset» på Tråkka og disponerte der etter hvert hele etasjen, ca. 220m² til bibliotek, grupperom og lesesal. Betjent åpningstid var 08.00-20.00, mandag-torsdag, og 08.00-15.30 på fredager. Studentvakter holdt biblioteket åpent på kveldstid.

I de første årene var boksamlingen svært beskjeden, ca. 2000 bind (ca. 60 hyllemeter) med bøker, periodika, referanselitteratur osv.  Anslagsvis 5% av dette utgjorde samlingene med optometri-litteratur. Sommeren 1989, da bibliotektjenestene for KIH og Tinius Olsens videregående skole (yrkesskolen) skilte lag, hadde samlingene økt til 10.000 bind, utlånstallet var på ca. 5000 og samlet mediebudsjett var på 180.000 kr. Antall samlede tidsskriftabonnement i perioden økte fra 80-250. Av dette var det 5 tidsskriftabonnement spesielt for optometriutdanningen i 1975, og dette økte til ca. 20 i 1989.

1989-1994

Ved KIHs flytting til kompetansesenteret på Raumyr i 1992 fikk biblioteket større plass (420m²), nye møbler, utstyr og ikke minst en sentral beliggenhet i bygget. Fra da av ble biblioteket et av høgskolens mest besøkte steder, og bruken av biblioteket som arbeidsplass økte. Nye arbeids- og læringsformer krevde også at biblioteket tilrettela for flere gruppearbeidsplasser der det var mulig.

Biblioteket gjorde om lesesalen til fleksible arbeidsplasser for studentene i 2005. Bruken av tradisjonelle lesesaler gikk drastisk ned på sluttene av 1990-årene, og belegget på lesesalen var til slutt bare 19%. Utlånsstatistikken fra første halvår 1993 og 1994 viste at Avdeling for optikk var den av de seks daværende KIH-avdelingene som brukte biblioteket mest, den sto for 30% av det totale utlånet av bøker.

Samarbeid med medisinske bibliotek – optometri leder an

Helt fra starten av ble det fokusert på oppbygging og utvikling av bibliotektilbudet til optometri. I 1989 hadde biblioteket 402 forskjellige titler innen optometri; de fordelte seg slik på emne, grovklassifisert:

UDK nr*	Emne	Antall titler
159.9	Psykologi/persepsjon/dysleksi	27
535	Optikk (fysikk)	27
611/612	Anatomi/fysiologi	103
617.7	Optometri, oftalmologi, linser, briller m.v.	235
628.9	Lysteknikk, lys og belysning	10
SUM		402

*Klassifikasjonsnummer, UDK = «Univercella decimalklassifikationen»

Biblioteket hadde på denne tiden fått tilgang til de store nasjonale og internasjonale informasjonsdatabasene, som «Medline/PubMed», via PC, telefon og modem. Ved et onlinesøk kunne bibliotekarene, på oppdrag fra brukerne, skaffe oversikt over tilgjengelig litteratur innen et fagområde. Innlån av bøker og kopi av tidsskriftartikler ble skaffet fra bibliotek i inn- og utland. Det var naturlig for bibliotekarene å samarbeide med medisinske bibliotek, og det ble også opprettet medlemskap i «Spesialgruppen for medisin- og helsefagbibliotek», som var og er en god arena for samhandling.

Bibliotekarene var gjennom årene på studieturer og -besøk og knyttet også kontakter med relevante fag- og forskningsbibliotek i utlandet. Blant annet ble det foretatt en studiereise i 1989 til bibliotekene på The City University i London og Glasgow Caledonian University. Program og avtaler ble ordnet av daværende avdelingsleder for Avdeling for optikk, Kjell Inge Daae. Det ble knyttet nyttige kontakter, og etter studieturen ble det laget en 5-årsplan for oppbygging av biblioteksamlingene for optikk og optometri. Bibliotekarer var også med optometriavdelingen til samarbeidsuniversitetet Pennsylvania College of Optometry (PCO) i Philadelphia. Dette var på slutten av 1990-tallet, i forkant av oppstarten av det første masterprogrammet i klinisk optometri. Her ble det også gitt viktig input til hvordan bibliotektjenestene på Kongsberg skulle videreutvikles.

1994-2015

I 1994 ble KIH-biblioteket ett av tre studiestedsbibliotek i den nye sammenslåtte høgskolen, Høgskolen i Buskerud (HiBu). Biblioteket ble organisert som egen enhet, med biblioteksjef som rapporterte til høgskoledirektør. Hvert av de tre studiestedene hadde/har egen bibliotekleder og ansatte, og det foregår utstrakt samarbeid på tvers i biblioteket, til beste for studenter og ansatte. Studiestedsbibliotekene betjente/betjener primært de avdelinger og institutter som er tilknyttet studiestedet, for Kongsbergs del var dette (eksempel fra 2009):

• Avdeling for teknologi
• Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS)
• Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (økonomi og statsvitenskap)
• Forkurs for ingeniører

Fra trykt materiale til e-ressurser

Fra tidlig nittitall kom nye medier for fullt inn i bibliotekene; det startet med referansedatabaser på CD-rom (Compact Disc), og i 1992 hadde biblioteket 150 CD-romtitler. I 2001 stod det i årsmeldingen: «Veksten i tradisjonelt utlån av papirbasert materiale har stoppet opp. Dette er en nasjonal/internasjonal trend, papirbasert materiale erstattes av nettbasert materiale. Bruk av kvalitetssikrede informasjonskilder på nettet, som er tilrettelagt av biblioteket, øker.»

Antall trykte tidsskrifter biblioteket abonnerte på innen optometri var på topp i 2004, med 35 titler. Deretter har de trykte abonnementene blitt erstattet av elektroniske versjoner. Abonnement på e-tidsskrifter ble de første årene kun tilbudt gjennom «pakker», man fikk dermed også en rekke tidsskrifter som ikke var relevant for høgskolens fagområder. Etter hvert kunne abonnementene reflektere fagområdene bedre, dette vises i diagrammet nedenfor, abonnementsmengden har en topp i 2007, for så å stabilisere seg fra 2009:

Elektroniske tidsskrifter og bøker var fra starten et satsingsområde for høgskolen, både når det gjaldt studentenes læring og undervisernes og forskernes tilgang til Forskning og utvikling (FoU). Det begynte med referansedatabaser som «Medline» på 1980-1990-tallet.

Biblioteket begynte å tilby e-bøker fra 2003, den første «abonnementspakken» var «E-brary» som var en bredt sammensatt samling i fulltekst med elektroniske bøker, dokumenter og kart fra ca. 150 forlag. E-brary dekker alle fagområder, men med spesiell vekt på økonomi, samfunnsfag, humaniora og medisin. De elektroniske ressursene ble i starten tilgjengelige for alle studenter og ansatte fra HiBus datamaskiner på campus. På tampen av 2007 fikk studenter og ansatte også VPN-tilgang til basene hjemmefra.

Biblioteket ble på 2000-tallet tilsluttet daværende Arkiv-, bibliotek og museumsutviklings (ABM-U) samarbeidsavtaler om tilgang til referansedatabaser fra OCLC/First Search, siteringsdatabasene fra Institute for Scientific Information (ISI), fulltekstdatabaser fra Elsevier Science Direct, Blackwell, Springer mfl. Vi er også tilknyttet A-tekst (Aftenposten, Dagens næringsliv, Dagbladet mm.) Andre store leverandører er OVID med helsedatabaser, bl.a. CINAHL og EBSCO-databasene. 

Eksempel fra oppsummeringen i årsmeldingen 2011:

«.. den totale bruken av bibliotekets medier økt. Bruk av fulltekstdatabaser (e-tidsskrifter og bøker) økte kraftig. Søk i fulltekstbaser økte med 35,7%, og nedlasting av tidskriftartikler med mer økte med 162,3% fra 2010 til 2011. Utlån av trykte bøker (HiBus bokbestand teller 65.860 bind) viste en liten nedgang på 3,8% mens bruken av e-bøker økte med hele 384%. HiBus studenter og ansatte hadde i året som gikk gjennom biblioteket tilgang til om lag 67.000 e-bøker og 11.100 e-tidsskrifter.»

Optometri – dagens situasjon

I 2022 er det bare tre trykte tidsskriftabonnement innen fagområdet optometri. Dessverre har vi ikke eksakte tall på hvor mange e-tidsskrifttitler vi nå har tilgang til innen optometri og beslektede fagområder, men områdene dekkes godt. Artikler og annet materiale universitetet ikke selv har tilgang til i fulltekst skaffes via andre fagbibliotek. Når det gjelder trykte bøker er dagens samling innen optometri på 3500 bøker, noen av disse er lite i omløp og oppbevares i magasin.

Bibliotekundervisning – informasjonskompetanse

De årlige studiekvalitetsundersøkelsene, som ble vanlige fra 2000-tallet, viser at studentene ved alle studiesteder er «meget godt fornøyd» med biblioteket. Dette ansporer de ansatte til fortsatt utvikling av tjenester og service til beste for brukerne. Campusbibliotekene tilpasser seg endrede undervisnings- og læringsformer. Biblioteket arbeider for å integrere bibliotekets tjenester i den faglige virksomheten. Bachelor- og masterstudenter innen de forskjellige fagområdene får tilbud om tilpasset opplæring i informasjonsferdigheter. De blir dermed i stand til å søke, finne og vurdere informasjon til bruk i sine studier, og senere når de kommer ut i yrkeslivet.

Alle undervisere har tilbud om å legge undervisning inn i sine timer, og optometristudiet har vært mest aktive i å få til avtaler om bibliotekundervisning. Nytt i 2007 var at Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) ønsket at biblioteket også skulle orientere om fusk og plagiering. I 2012 står det i årsmeldingen: «Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) har som vanlig vært de ivrigste bestillerne av bibliotekets undervisning. I alt 22 timer undervisning for 175 personer er gitt til IFOS.»

2014-2017

Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Høgskolen i Vestfold (HiVe) fusjonerte fra 1.1.2014 til den nye Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Det fusjonerte høgskolebiblioteket var på fire campus: Biblioteket Vestfold (campus Bakkenteigen), Biblioteket Drammen (campus Drammen, Papirbredden), Biblioteket Kongsberg (Raumyr/Krona) og Biblioteket Ringerike (Hønefoss).

1.1.2016 fusjonerte Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HIT) til «Høgskolen i Sørøst-Norge» (HSN). Fra 1.6.2018 fikk HSN universitetsgodkjenning og ble til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) med åtte campusbibliotek.

Universitetsbibliotek fra 2018

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ligger i åtte forskjellige byer. Hver campus har sitt eget bibliotek. Mål for Universitetsbiblioteket er å tilby tjenester av høy kvalitet til USNs studenter, ansatte og partnere. Biblioteket skal være en integrert del av universitetets virksomhet innen utdanning, forskning, formidling og faglig utvikling. Totalt 43 bibliotekarer jobber i team for å støtte studenter og ansatte ved Universitetet. På campus Kongsberg, «Krona», er det 3,6 bibliotekstillinger. IT-helpdesk er samlokalisert med campusbiblioteket på Kongsberg. Dette er praktisk både for studenter og ansatte på grunn av den sentrale beliggenheten i bygningen.

Campus Kongsberg bibliotek er flittig brukt. I 2019 hadde vi totalt 159 438 besøkende. Arbeidsplassene og grupperommene er svært populære.

Bruken av e-ressurser øker stadig, mens bruken av papirbasert informasjon reduseres. I 2019 var det 869 654 nedlastinger fra USNs databaser og 104 590 lån av trykt materiale til brukerne. Tallene er for universitetsbiblioteket som helhet.

Spesielt for studenter og ansatte ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign (IORL)

Biblioteket har som mål å holde seg oppdatert på nye og eldre bøker. Innkjøp av bøker er basert på pensum, forespørsler og ideer fra studenter og ansatte, forskningsfeltet og lister fra forlag. Eldre optometrilitteratur oppbevares i magasin. Biblioteket har bøker innen oftalmologi, optometri, medisin, optikk, biologi, statistikk, vitenskapelig teori, psykologi og persepsjon, forskningsmetodikk, og design og ergonomi. For å finne bøkene, søk i katalogen Oria: Universitetsbiblioteket i Sørøst-Norge (usn.no).

Vi har i dag kun tre trykte tidsskriftabonnement innen optometri og synsvitenskap og fire innen lysdesign. Tidsskriftabonnement finnes om få år bare i elektronisk form.

Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr et betydelig antall databaser, e-tidsskrifter og e-bøker som inneholder et stort antall tidsskrifter innen et bredt spekter av fagområder. De viktigste databasene for studenter/ansatte ved Institutt for optometri og synsvitenvitenskap finner du her: Helsevitenskap og optometri – Biblioteket USN. De fleste av databasene abonneres på i form av «pakker». Totalt antall e-tidsskrifter er over 22.000. Blant dem finner vi også tidsskrifter innen optometri, oftalmologi og nærliggende forskningsfelt. De er alle søkbare via «Oria», se: Universitetsbiblioteket i Sørøst-Norge (usn.no). Videre abonnerer biblioteket på flere baser med e-bøker, totalt 246 521 bøker innen alle fagområder, blant annet også optometri. Biblioteket abonnerer også på en rekke NS-standarder angående oftalmologi, optikk, briller, belysning etc.

Katalog

For å holde oversikt over alle bibliotekressurser bruker vi nettkatalogen Oria, www.usn.oria.no, levert av Ex Libris. Oria er felleskatalog for alle universiteter og høyskoler i Norge. Fra biblioteksystemet administrerer vi interbiblioteklån, dvs. lån til og fra andre bibliotek, universitetsbibliotek, helsebibliotek og andre fag- og forskningsbibliotek.

Informasjonskompetanseprogram for studenter

I samarbeid med professorer og undervisere ved IORL tilbyr biblioteket et mangfold av små forelesninger (1-2 timer). Bibliotekundervisningen skal gi kunnskap om:

• Informasjonskompetanse i betydningen av å konstruere strategier for å lokalisere og få tilgang til litteratur, og å vurdere, sammenligne og evaluere litteratur fra ulike kilder
• Deler av akademisk skriving, for eksempel siteringsteknikker og bruk av bibliografisk styringsverktøy som EndNote
• Plagiering og fusk

I 2019 ble det gitt bibliotekundervisning for 165 bachelor- og masterstudenter ved IFOS/IORL og i tillegg en rekke bibliotekveiledninger på forespørsel.

Biblioteklokaler og -ressurser for studentene på campus Kongsberg fra 2015, Krona:

• 950 m² bibliotekareal
• 195 arbeidsplasser
• 7 arbeidsstasjoner med PC-er
• 14 rom for gruppesamarbeid
• 1 stille lesesal med 20 arbeidsplasser
• Utskriftsfasiliteter
• Trådløst nettverk

Åpningstider med bibliotekpersonale tilgjengelig er 51,5 timer per uke (mandag – fredag) i semesteret. Studenter og ansatte har tilgang til lokalene utenom åpningstidene hver dag mellom kl. 07.00 og 23.00. Student-/ansattkortet fungerer som bibliotek og nøkkelkort.

Forskningsdokumentasjonstjenester for ansatte

Et team i USN-biblioteket er, sammen med Forskningsavdelingen, tungt involvert i forskningsdokumentasjon, publisering og forskningsdata. Det er registrert forskning i Cristin (Current research information system in Norway). Se: Forskerstøtte – Biblioteket USN.

Det rettes en stor takk for meget verdifulle innspill til artikkelen til tidligere bibliotekleder ved høgskolebiblioteket, Turi Wadd Otterstad og til nåværende bibliotekleder ved USN-biblioteket på Kongsberg, Frøydis Løken.