_{Rapportforside «Terminalarbeidsplasser og synsergonomi (prosjektrapport» (Daae, 1984).}

Av Magne Helland

I dag tas det som en selvfølge at fagmiljøer som ønsker å være ledende innen sine felt, også deler nye kunnskaper med kolleger, både nasjonalt og internasjonalt. Dette eksempelvis i form av artikler i fagfellevurderte tidsskrifter og gjennom postere og foredrag på internasjonale fagkonferanser. Starten for slik virksomhet for fagmiljøet på Kongsberg var trolig deltagelse på et internasjonalt presbyopisymposium i Marrakech i juni 1989. Dette med en workshop om «Occupational Optometry in Scandinavia».

For fagmiljøet i optikerutdanningen på Kongsberg skjedde det en utvikling, gradvis over flere tiår. I starten, tidlig på 1970-tallet, var det kun fokus på undervisning. Fagpersonalet jobbet intenst med å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom å lese fagbøker, lese artikler i et lite utvalg engelskespråklige fagtidsskrifter, sette seg inn i undersøkelsesteknikker og bruk av nye optometriske instrumenter osv. Kompetanse ble gradvis bygd opp. Etter noen år ble det også muligheter for underviserne å delta på kurs og konferanser i utlandet. På den tiden var det ikke uvanlig med «sponsing» fra de store leverandørene innen faget og bransjen. Underviserne på optikerutdanningen fikk muligheten til å delta på turer til produsenter av brilleglass, innfatninger, kontaktlinser, optometriske instrumenter, men ble også invitert til store internasjonale fagkonferanser innen eksempelvis kontaktlinser og presbyopi. Men det var sjelden snakk om å dele kunnskaper og ferdigheter fra det norske fagmiljøet. De norske underviserne deltok kun som vanlige konferansedeltagere.

Oppstarten av optometrisk forskning

Gjennom 1980-årene begynte fagmiljøet så smått å involvere seg i forskningsprosjekter. Først ute var nok det såkalte KV-prosjektet. Prosjektets formelle tittel var «Dataterminalarbeidsplasser og synsergonomi» (Daae, 1984). Her var Kjell Inge Daae formann i en styringsgruppe. Mye av det praktiske arbeidet ble utført av en prosjektgruppe bestående av flere i staben på optikerutdanningen. De kartla arbeids- og synsforhold på ca. 120 dataarbeidsplasser på Kongsberg Våpenfabrikk.

Et annet viktig tidlig forskningsprosjekt var arbeidet som ble gjort innen «trafikk og syn» tidlig på 1990-tallet (Stensholt et al., 1992). Riktig nok ble dette arbeidet formelt gjort i regi av Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt (NOFI). Her ble synsstatus undersøkt blant bilførere og vordende bilførere. 1024 bilførere i alderen 50 – 60 år og 379 kjøreskole-elever var med i denne undersøkelsen.

Resultater fra slike forskningsprosjekt hadde i flere år blitt publisert og omtalt. Men kun på norsk. Dette i form av prosjektrapporter, omtale i aviser og fagblader, og som foredrag på fagkonferanser.

Essilor presbyopisymposium

Det norske forskningsarbeidet innen synsergonomi, et fagområde som internasjonalt ofte ble omtalt som «occupational optometry», var ukjent ute i verden. Gjennom gode personlige kontakter mellom de nordiske Essilor-avdelingene og optometrisk ekspertise, blant annet på noen av optikerutdanningene i Skandinavia, kom et samarbeid i gang. Initiativet kom fra Essilor i Sverige og Aspit Optikk AS på Kongsberg (Helland, 1989). Daværende avdelingsleder på optikerutdanningen på KIH, Kjell Inge Daae, tente umiddelbart på idéen. Han mente at det var på høy tid at flere i lærerstaben ikke bare skulle lytte til andres foredrag, men også bidra meg egne innlegg. Det var på tide å eksponere fagmiljøet internasjonalt! På den tiden hadde flere i undervisningsstaben deltatt på flere store internasjonale konferanser. Erfaringen var at ikke alle innlegg var av høy kvalitet. Hverken rent faglig, eller med hensyn på forståelig engelsk og presentasjonsteknikk. Dette kunne vi klare minst like bra, mente Kjell Inge.

«Occupational Optometry in Scandinavia»

På symposiet i Marrakech ble det planlagt en egen Skandinavisk workshop. For å markedsføre arrangementet ble det utarbeidet en poster. Her ble den optometriske situasjonen i Danmark, Norge og Sverige kort presentert. Likeså paneldeltagerne: Bengt Palm og Sten Lutteman fra Sverige, og Kjell Inge Daae, Gunnar Horgen, Terje Madsen og Magne Helland fra Norge. Kjell Inge Daae fungerte som ordstyrer.

Innledningsvis tok Gunnar Horgen for seg synsproblematikk ved synskrevende dataarbeidsplasser. Resultater og erfaringer fra KV-prosjektet ble lagt fram. I tillegg delte Gunnar mye av sin praktiske og kliniske erfaring fra flere års arbeid som «bedriftsoptiker» i helseavdelingen på Alcatel/STK i Oslo. Deretter la Bengt Palm fram resultatene fra en meget omfattende undersøkelse blant 41- til 55-åringer i bygg- og anleggsbransjen i tre store byer i Sverige. Her var 976 arbeidere kartlagt med hensyn på belysningsforhold, synsproblematikk, bruk av vernebriller osv. Horgen og Palm tok seg også av en sekvens hvor relevante nasjonale retningslinjer, lovreguleringer, eventuelle refusjonsordninger osv., opp mot arbeidsplassoptometri, i Norge og Sverige, ble beskrevet. Avslutningsvis holdt undertegnede et mer generelt innlegg om arbeidsplassoptometri og hva optikere bør ha av kunnskaper og ferdigheter innen området. Innleggene vakte stor interesse og mange av tilhørerne engasjerte seg i tid avsatt for spørsmål og diskusjon. Ca. 40 tilhørere fikk med seg arrangementet, deriblant ledende fagfolk fra USA, Canada og England. En omtale av symposiet i Optikeren nummer 5 1989 (Helland, 1989) avsluttes med: «Det skandinaviske bidraget i Marokko må sies å være et viktig skritt i den internasjonale synliggjøringen av norsk optometri».

… og det ble mer forskning og forskningsformidling

I ettertid har norske bidrag innen internasjonal optometrisk forskningsformidling nærmest hatt en eksplosiv økning. De første fagartiklene i engelske tidsskrifter kom i 1977 (Helland, 2011). Disse ble skrevet av Stein Bruun og Nils Teigland, begge med sterk tilknytning til øyeavdelinger på sykehus. Etter dette ble flere engelske fagartikler med Jan Erik Arnestad (både om kataraktoperasjoner og kontaktlinser) og Alf Opheim Sr. (om prismekorreksjoner) som sentrale medforfattere publisert. Så begynte underviserne på Kongsberg å markere seg. I 1993 kom boken «Ocular Anatomy and Physiology» til Trygve Saude ut. Her bidro Jan Richard (Dick) Bruenech med et eget kapittel, og Magne Helland med noen utvalgte okulære bilder. Etter dette har det blitt svært mange internasjonale bidrag fra fagmiljøet på Kongsberg. Dette spesielt for fagfellevurderte vitenskapelige artikler.

I 2020 hadde 22 norske optikere tatt doktorgrad (Helland, 2020). Av disse arbeider 16 i faste stillinger som fag-/undervisningspersonell på dagens optikerutdanning. Flere av de øvrige er hyppige gjesteforelesere. For alle med doktorgrad er det vanlig å dele egne forskningsresultater gjennom fagartikler og konferansepresentasjoner. Fagmiljøet bidrar i dag med flere årlige presentasjoner på internasjonale fagkonferanser. Når det gjelder fagartikler publisert i fagfellevurderte tidsskrifter får en et visst inntrykk av publiseringsomfanget ved å søke i PubMed (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/). Søk med søkeord som: «optometry, Buskerud, Kongsberg», eller velg konkrete fagord på engelsk, som du vet er innenfor forskningsområder i fagmiljøet på optikerutdanningen. Mye publiseres også i Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (https://www.sjovs.org/index.php/SJOVS). I dag er omfanget av internasjonal fagfellevurdert publisering og foredragsvirksomhet med utgangspunkt i det optometriske fagmiljøet på Kongsberg så omfattende at det kan være vanskelig å holde en eksakt oversikt.

Kilder:

Daae K.I. (1984): Terminalarbeidsplasser og synsergonomi (prosjektrapport). Kongsberg Ingeniørhøgskole, Avdeling for optikk.

Helland M. (1989): Fra Essilors presbyopisymposium. Skandinavisk workshop på internasjonalt symposium. Optikeren. Nr. 5, side 21-22.

Helland M. (2011): Norske bidrag innen internasjonal forskningsformidling. Optikeren. Nr. 5, side 34-36.

Helland M. (2020): Norske optikere med doktorgrad. Optikeren. Nr. 4, side 36-39.

Stensholt E. B., Bergsaker T. og Skog O.-J. (1992): Synsproblemer i trafikken. Rapport fra en optometrisk undersøkelse av unge og eldre bilførere. Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt (NOFI), Rapport 1/1992.