Av Magne Helland

På slutten av 1980-tallet hadde Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) lange køer for opptak på kontaktlinsekurs, såkalt spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing. Dette både på grunn av at flere studenter var tatt opp i grunnutdanningen, over flere år, og på grunn av en noe begrenset kapasitet for avvikling av linsekurs. Dette førte til at en gruppe nyutdannete optikere gikk lei av å vente på kursplass. De fikk i stedet holdt av plass på et kontaktlinsekurs for tyske optikere i Berlin.

Kurset er omtalt i nummer 27 av studentavisa, For Syns Skyld (O.D., 1989), og noe informasjon er også innhentet fra en av de som deltok på kurset. På siste side i For Syns Skyld nummer 31 er det en «billett merket»-annonse hvor lærekrefter og sensorer til et privat kontaktlinsekurs etterlyses (B.m.: «FSS 31», 1990). Om dette har med Berlin-kurset å gjøre, eller om det var planer om et privatkurs nummer to, vites ikke.

Nils Teigland som kontaktperson

For å planlegge det tyske kurset hadde de norske optikerne god hjelp av optiker Nils Teigland. Han hadde selv avlagt optikereksamen ved optikerhøyskolen i Berlin i 1961, og startet samme år firmaet Øyeoptikk AS i Bergen. Han var en av pionerene innen kontaktlinsetilpassing i Norge. Ikke bare tilpasset han kontaktlinser, han startet også tidlig med å importere kontaktlinser, både formstabile- og myke linser, hovedsakelig fra Tyskland. Etter kort tid begynte han også å produser egne linser, for tilpassing og salg i Norge. Han var i flere år tilknyttet øyeavdelingen på Haukeland Sykehus, hvor han blant annet var med på å beregne kritiske parametere på keratoproteser (Sokol et al., 1977). Uten Nils Teiglands gode kontakter på Staatliche Fachschule für Optik und Fototechnik (SFOF) i Berlin, så hadde det nok vært betydelig vanskeligere å få en såpass stor gruppe norske optikere inn på et kurs i Tyskland. Det hører med til historien at både fagmiljøet på Kongsberg, og Norges Optikerforbund, stilte seg negative til «private» kurs i Tyskland. De mente at de aktuelle optikerne fikk vente til de fikk plass på et ordinært kontaktlinsekurs på KIH.

Kurset i Berlin

Kurset for de norske optikerne ble arrangert med to kursperioder á fire uker, henholdsvis høsten 1988 og våren 1989 (Selwat, 1989). Gruppen med kursstudenter bestod av elleve nyutdannete optikere fra KIH, og elleve tyske optikermestere (optikere med «meisterbrief»). All undervisning foregikk på tysk. Kurset ble avsluttet med både en teoretisk og en praktisk eksamen. Ifølge en av kursdeltagerne gikk undervisningen, rent språklig, forholdsvis greit. Fra den norske utdanningen var de godt kjente med latinske navn innen anatomi og fysiologi. Så, så lenge de tyske underviserne holdt seg til dette fagspråket, gikk det fint. De tyske medstudentene var imidlertid mest vante til tyske benevnelser. Det skapte endel forvirring. Begge parter trengte litt tid til å tilpasse seg den tysk-norske situasjonen. Den tyske øyelegen, som var ansvarlig for undervisningen i kontaktlinserelatert anatomi, måtte friske opp de latinske betegnelsene.

I første kursperiode var det totalt 160 undervisningstimer. Dette fordelt på 70 timer teori, og 90 timer praksis. Teoritimene var hovedsakelig rettet mot øyets anatomi og fysiologi, kontaktlinselære og hvordan kontaktlinser korrigerer synsfeil. I praksistimene ble det jobbet med spaltelampemikroskopi, keratometri og ulike typer kontaktlinser, inkludert sklerallinser. Det ble brukt forholdsvis mye tid på formstabile linser. En oppgave gikk ut på å få laget egne formstabile linser, fra en liten plastknapp med råmateriale, en «blanks», til et endelig produkt. På den andre kursdelen, også på totalt 160 timeplantimer, var det satt av noe bedre tid til fordypning, innen de fleste relevante kontaktlinsetemaer. I tillegg inngikk også en innføring i samsynsproblematikk og korreksjonsteorier etter Haases teorier. Dette tok Dr. Göersch seg av.

Hver enkelt kursstudent, som bestod kursets avsluttende teoretiske og praktiske eksamen, fikk et vitnemål som bekreftet at:

«Fachgruppe Kontaktlinsen im Zentalverband der Augenoptiker (navn) hat an der Staatlichen Fachschule für Optik und Fototechnik Berlin (Höhere Fachschule) an einem Fortbildungslehrgang auf dem Gebiet der Kontaktlinsen teilgenommen und die theoretische und praktische Prüfung mit Erfolg abgelegt. In der Prüfung wurden die notwendigen Kenntnisse und Fertigkeiten in der Auswahl, Bearbeitung und Abgabe von Kontaktlinsen nachgewiesen.»

Etter avlagt kurseksamen, god dokumentasjon fra SFOF i Berlin, formell søknad til norske helsemyndigheter, fikk Norge elleve nye offentlig godkjente optikere med kontaktlinsekompetanse. Kursdeltagerne hadde på forhånd fått klarert at kurset i Berlin ville bli sidestilt med den på den tiden gjeldende norske kontaktlinseutdanningen.

En stor takk rettes til Endre Gorm Randulff (tidligere Hansen) for verdifulle innspill til artikkelen.

Kilder:

B.m.: «FSS 31» (1990): Hjelp, vi trenger kvalifiserte lærere og sensorer til vårt private KL-kurs (Annonse). For Syns Skyld. Nr. 31, side 47

Bruun, Stein (1992): Kontaktlinser i Norge. Et tilbakeblikk ved Norsk Kontaktlinseforenings 25-års jubileum. Norsk Kontaktlinseforum

D. O. (trolig Olve Dybvig) (1989): Reisebrev fra Berlin. Kontaktlinsekurs i Berlin. For Syns Skyld. Nr. 27, side 20-21.

Selwat, Karl-Heinz (1989): Berliner Aktivitäten. Der Augenoptiker. Nr. 8, side 53-54.

Sokol A, Bertelsen TI, Teigland N (1977): The optical function of keratoprostheses. Acta Ophthalmol (Copenh). Vol. 55, No. 2, 317-332