Av Magne Helland

Selv om optometrifaget i stor grad er internasjonalt, og det litterære fagspråket er engelsk, så vil det alltid være mange ord og uttrykk som er spesielle for det nasjonale språket. Slik sett vil det være ønskelig med en nasjonal ordbok for optikere i de fleste land hvor hovedspråket ikke er engelsk. For oss – på norsk! De første kullene som ble utdannet på Kongsberg hadde tilgang på Jacob Kjell Hultgrens «ringpermutgave» av «Ordbok for optikere». Takket være Jacobs sønn, Staale Jacob, ble ringpermutgaven videre bearbeidet og kom ut som bok i 1987.

Jacob Kjell Hultgren var en meget viktig foregangsmann for å få i gang en høyere optometriutdanning i Norge (Helland, 2018). Med bakgrunn fra forsvaret, endte han av ulike omstendigheter opp med å ta en utdannelse innen «optikk» og «ophthalmic optics» på henholdsvis Heriot-Watt College i Skottland og på Northampton Polytechnic i London. Han kom hjem til Norge som sivilingeniør med disse fagfeltene som spesialområde. Etter et opphold i USA avsluttet han sin militære karriere, og kom hjem til Norge for godt. Tilbake til optikken! Her arbeidet han først litt innen det norske grossist- og leverandør-leddet, før han ble engasjert på fulltid på Tinius Olsens Tekniske skole (TOTS) på slutten av 1960-tallet. Her ble han involvert i oppstarten av en grunnutdannelse i optikk. Han tok der ansvar for opplegg og gjennomføring, og la ned et betydelig arbeid for å få en skikkelig optikerutdanning etablert. Blant annet på grunn av dette arbeidet, godkjente departementet en linje for optometri ved TOTS i 1972.

Dette var starten på høyere utdanning i optometri i Norge. Og det var trolig svært tidlig i denne prosessen at Jacob K. Hultgren så behov for en egen ordbok for optikere. Som sagt fikk han laget en ringpermutgave, men så døde han så alt for tidlig i 1980. Han var da nær 50 år gammel (Jacob Kjell Hultgrens Minnefond, 1981).

Staale Hultgren overtok skrivearbeidet

Sønnen, Staale Jacob Hultgren, tok over arbeidet. Han var da en voksen mann, godt i gang med medisinstudier. Trolig påvirket av oppveksten i det synsfaglige miljøet på Kongsberg, og farens nære tilknytning til optikk og optometri, valgte han oftalmologien. Slik sett falt det trolig naturlig for han å arbeide videre med terminologi innen optikk, optometri, oftalmologi og øyehelse.

Spesielt populær blant studentene

Boken kom ut i 1987. Til tross for en litt lunken anmeldelse i Optikeren (Bruun, 1987), ble boken godt mottatt innen faget og bransjen. Her spilte det trolig inn at alle inntekter fra salget av boken gikk uavkortet til det minnefondet som ble opprettet etter Jacob K. Hultgrens tidlige bortgang. For optometristudentene må boken sies å ha vært en braksuksess. I flere tiår ble boken anskaffet av et flertall av studentene. Slik sett har boken spilt en viktig rolle for utviklingen av optikk og optometri som et selvstendig og frittstående fag innen øyehelsetjenesten i Norge.

De første årene ble boken distribuert via kontoret til Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Senere overtok administrasjonen på optikerutdanningen restopplaget. Dette lettet et direkte salg til optometristudentene. Som en positiv bieffekt, eller kanskje snarere en hovedeffekt, bør det også nevnes at midler fra Hultgrens Minnefond har gått til utdanningsstipender. Flere norske optikere har gjennom slike stipender fått økonomisk støtte til optometrisk videreutdanning i utlandet.

Boken er også omtalt i et eget kapittel om «Norsk litteratur om optometri» i boken «Fra optikk til optometri, optikerbransjen frem til 2005» (Lewandowski og Bruun, 2005).

Som et lite apropos!

Fagmiljøet på Kongsberg har alltid vært opptatt av god faglig kommunikasjon og bruk av korrekt optometrisk terminologi. Og det er de fortsatt! I denne sammenheng kan det nevnes at flere i staben på optikerutdanningen har vært med på å sikre godt samsvar mellom såkalte MeSH-termer, på engelsk og norsk. Rigmor Baraas, Ellen Svarverud og Magne Helland er noen av fagpersonene som har bidratt. MeSH står for Medical Subject Headings og kan kort beskrives som «godkjente» nøkkelord for vitenskapelige publikasjoner som registreres i MEDLINE/PubMed på det amerikanske National Library of Medicine.

Denne tjenesten er fritt tilgjengelig på nettet under overskriften «MeSH på norsk – begreper innen medisin og helsefag» (http://mesh.uia.no/). Verktøyet kom ut i en ny versjon i januar 2022, og under fanen «Om» rettes det en takk til Optikerutdanningen på Kongsberg og Norges Optikerforbund.

Kilder:

Bruun S. (1987). Ordbok for optikere. Bokanmeldelse, Optikeren, nr. 4, side 22-23.

Helland M. (2018): Jacob Kjell Hultgren – foregangsmann for høyere optometriutdanning i Norge. (i serien «Optometriske berømtheter i Krona (13)»), Optikeren, nr. 5, side 42 – 43.

Hultgren J. K. og Hultgren S. J. (1987): Ordbok for optikere. Jacob Kjell Hultgrens minnefond, Kongsberg. ISBN 82-991489-0-1

Jacob Kjell Hultgrens Minnefond (1981): Minnefond – Jacob Kjell Hultgren 1930-1980. (Informasjonsfolder). M. Vanbergs Trykkeri AS, Kongsberg

Lewandowski I. og Bruun S. (2005): Fra optikk til optometri, optikerbransjen frem til 2005, Norges Optikerforbund 1945-2005. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. ISBN 82-303-0421-1