Av Magne Helland

Selv om det er et stort spenn i hvordan optikere arbeider i ulike land, er optometri et internasjonalt fag. Og fagspråket er engelsk. Det meste av det som publiseres av vitenskapelige arbeider skjer på engelsk, og nye fagbøker kommer nesten alltid kun ut på engelsk. Slik har det imidlertid ikke alltid vært, og utgivelsen av enkelte fagbøker på norsk, har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk optometri. Spesielt i optikerutdanningens to-tre første tiår, satte optikerstudentene stor pris på lærebøker på norsk. En slik bok var «Refraksjonsbestemmelse» av Heinz Diepes.

Som det fremkommer av forfatternavnet, Heinz Diepes, var opphavet til den norske utgaven, en tysk originalversjon av boken. Denne hadde tittel «Refraktionsbestimmung» (Diepes, 1975). Innledningsvis i denne originalen fremkommer det at utgangspunktet til boken var en serie artikler publisert i det tyske optikerfagtidsskriftet «Neues Optikerjournal» i perioden 1967 til 1973. Som optikerstudent uteksaminert på Kongsberg våren 1980, ble jeg godt kjent med denne tyske utgaven. En meget grundig bok på hele 500 sider. Den norske versjonen kom i 1981 (Diepes, 1981).

«Refraksjonsbestemmelse» på norsk ble utarbeidet etter et initiativ og økonomisk støtte fra Informasjonskontoret for Synshjelp. Universitetsforlaget påtok seg ansvaret for utgivelsen. Optikerne, begge medlemmer i Norges Optikerforbund, Svein Hommerstad og Haakon W. Malling, stod for å oversette og tilrettelegge innholdet til norske forhold. Den norske versjonen, på 350 sider, ble anmeldt i Optikeren året etter utgivelsen (Bruun, 1982). Her heter det:

Den norske utgaven har fått en betydelig ansiktsløfting sammenlignet med den tyske orginalutgaven. Dette gjelder både format, illustrasjoner og papirkvalitetet: en viss ajourføring av stoffet er også foretatt. Boken innhold begrenser seg til refraksjonsbestemmelse i den egentlige betydning av ordet.

Forfatteren tilhører den tyske diplomfysiker-optiker tradisjonen når det gjelder hva som hører hjemme under begrepet refraksjonsbestemmelse og dette må sies å prege boken i noe grad. Således er det optiske og det utstyrmessige grunnlag for de fleste refraksjonsteknikker meget grundig behandlet.

– Optikeren

Bruun beskriver bokens innhold på en forholdsvis detaljert og objektiv måte, men kommer også med noen kritiske bemerkninger. Avslutningsvis anbefaler han boken som spesielt egnet for kurs- og undervisningsvirksomhet, men også for optikere (og øyeleger) med utdannelsestiden noen år bak seg. Alle lesere av boken vil finne et nyttig og pålitelig referanseverk! Boken er også omtalt i et eget kapittel om «Norsk litteratur om optometri» i boken «Fra optikk til optometri, optikerbransjen frem til 2005» (Lewandowski og Bruun, 2005). I ettertid må Informasjonskontorets satsing på dette bokprosjektet sies å ha vært vel anvendte penger, og nærmest en braksuksess. Boken ble kjøpt, og hyppig benyttet, av langt de fleste studentene i flere tiår.

Kilder:

Bruun S. (1982): Refraksjonsbestemmelse Heinz Diepes. Bokanmeldelse. Optikeren, nr. 2, side 13 & 16.

Diepes H. (1975): Refraktionsbestimmung. Verlag Heinz Postenrieder, Pforzheim, 2. Auflage

Diepes H. (1981): Refraksjonsbestemmelse. Universitetsforlaget/Informasjonskontoret for Synshjelp, Oslo, ISBN 82-00-27368-7

Lewandowski Inger og Bruun Stein (2005): Fra optikk til optometri, optikerbransjen frem til 2005, Norges Optikerforbund 1945-2005. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. ISBN 82-303-0421-1