Av Jan-Henrik Kulberg (tekst og foto)

I snart 25 år har Berit Ulveraker fulgt mottoet på kontordøren sin, og smilt til kollegaer, studenter og pasienter. Nå blir hun pensjonist.

(Redaksjonell kommentar: Dette oppslaget er basert på en nyhet som ble lagt ut på HiBus nettsider 28.06.2013).

– Det blir veldig vanskelig å gi slipp, og det satt langt inne å sende den oppsigelsen, sier Berit Ulveraker. Hun blir blank i øynene når hun snakker om å ikke skulle gå ned bakkene til Raumyr mer, og møte studenter og ansatte ved Institutt for optometri og synsvitenskap.

– Jeg tenkte på å slutte i fjor også, men klarte det ikke. At jeg klarte det nå, er helt utrolig, men mannen min fortjener det. Han har alltid stilt opp for meg, og nå skal vi dyrke vår egen tid som pensjonister.

Med mottoet på kontordøren

Tegningen på kontordøren med mottoet «Smil til verden og den smiler til deg» har vært med Berit helt siden hun begynte på HiBu i 1988.

– Jeg fikk det slagordet på et kurs, jeg tror det var i speideren. Mange år senere var jeg på en ferie i Danmark, og den plakaten smilte til meg i et bokhandlervindu. Jeg gikk sporenstreks inn og kjøpte den, og siden har den hengt på kontordøren min. Det er mye sant i det som står der. Hvis du behandler folk med et smil, så får du det samme tilbake. Hvis jeg har vært litt gretten en dag, og ikke klart å leve opp til mottoet på kontordøren, så har tilbakemeldingene vært likedan. Jeg har prøvd å leve etter det som står på plakaten, og har heldigvis vært beriket med to fine gutter, to fine jenter og en fantastisk mann, for familien betyr alt for meg, og den har vokst til 4 svigerbarn og 11 barnebarn.

Studenter ble kollegaer

Berit Ulveraker er i den spesielle situasjon, at flesteparten av kollegaene hennes var studenter, da hun først møtte dem. På instituttets lunchrom henger bildet med den opprinnelige staben, som inkluderer noen av dem som fortsatt jobber på HiBu som Gunnar Horgen, Magne Helland, Bodil Helland og fersk pensjonist Kjell Inge Daae.

– Kjell Inge Daae, instituttleder i mange år har alltid vært flink til å se potensialet i studentene, og å motivere dem til å gå videre. Derfor har mange av dem jeg møtte som studenter, gått videre med doktorgrader og blitt kollegaene mine. Det er veldig hyggelig. Jeg har hatt en fantastisk arbeidsplass, og hele optometri-miljøet i Norge er egentlig som en stor familie, sier Berit.

Vi prøver å regne ut hvor mange studenter Berit har møtt i alle disse årene, og kommer frem til at det i hvert fall må være over 1500. På veggene henger bildene av tidligere studenter, noen av dem har blitt nye kollegaer.

En finger med i alt

Hun har vært involvert i bachelor, master og videreutdanninger, og var også med på å bygge opp lysdesignstudiet i Drammen.

– Jeg hadde halv stilling i Drammen i to år, og fulgte med Kjell Inge Daae fra Kongsberg. Det var spennende å få være med på å lage en god struktur rundt lysdesignstudiet.

En gang sjenert

Berit Ulveraker er ikke typen som sier nei, når hun blir spurt om noe. Likevel opplyser hun overraskende at hun var ei beskjeden jente fra Bergen en gang. Det ble det slutt på, da hun sammen med mann og barn flyttet til Boston i 1972.

– Vi trivdes så godt, og ble der i sju år. Jeg fødte fjerdemann der borte. I USA opplevde jeg en raushet og positiv holdning som forandret meg. Da jeg kom hjem, var jeg ikke lenger stille og beskjeden, sier Berit med et smil.

Det har HiBu fått nyte godt av. Berit har vært styremedlem i tre perioder, hun har vært i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) som AKAN kontakt, og jobbet mye med inkluderende arbeidsliv ved høyskolen. Dagen før hun slutter, skal hun i AMU møte som hovedverneombud, så dette er ikke en dame som slakker av før hun må. (Hun har vært verneombud og hovedverneombud fra 1995). I tillegg har hun flere perioder bak seg i Kongsberg kommunestyre.

Berit var den første kvinnelige distriktsguvernøren i Lions Norge, og reiste til USA for å bli innsatt. – Jeg ledet G-distriktet, som strekker seg fra Lier og opp mot Ål. Det består av 53 klubber, forteller Berit. Lions engasjement for helse og syn har vært viktig for henne, og hun har nå verv som sekretær i den lokale Lions-klubben og har bak seg 2 ganger verv som president. Berit Ulveraker har bankterminal på skrivebordet, og hun har hatt samme kontor siden hun flyttet inn i det nye høyskolebygget på Raumyr.

Bankterminal på skrivebordet

Når du kommer inn i resepsjonen på Institutt for optometri og synsvitenskap, er sjansen stor for at Berit titter ut fra kontordøren, som ligger rett bak resepsjonsskranken. Her har hun møtt ansatte, studenter og pasienter på klinikken. Hun er en av de svært få HiBu-ansatte som har egen bankterminal på skrivebordet. Den bruker hun blant annet til å ta betalt for kontaktlinser og synsundersøkelser. Arbeidsoppgavene har endret seg i takt med instituttet, og Berit har alltid gått løs på nye utfordringer med et smil.

Innbyggere fra langt utenfor Kongsberg har i mange år kommet til instituttet for synsprøver. Og for å være sikker på at de husker det, sender Berit jevnlig ut hyggelige påminnelser i posten.

– Det ryktes, at folk får en skikkelig undersøkelse her, selv om det går litt mer tid enn hos en optiker. Det er viktig å ha pasienter her, for at studentene våre skal kunne bli gode optikere. Å håndtere pasientene, har vært en viktig del av jobben min hele tiden. Det har også deler av administrasjon av linsekurset vært.

Da Berit kom til HiBu (tidligere KIH), satt fagmiljøet på Kongsberg spredt over hele byen. Stillingen hennes ble delfinansiert fram til sommeren 1990 av Norges Optikerforbund, som har vært en viktig medspiller hele veien.

– På den tiden var det ganske spesielt, at optometri skulle tilgodeses med en egen administrativ person, men jeg tror de har tjent mye på det.

Har alt i hodet

Gjennom å jobbe så tett på fagmiljø, studenter og pasienter i så mange år, har Berit blitt rene kunnskapsbasen. Derfor er det greit at telefonene fra sentralbordet automatisk går videre til henne, dersom kollegaene ikke er tilstede.

– Jeg har jo veldig mye i hodet, og har kunnet håndtere mange av telefonene som har kommet.

Berit føler hun har gode venner på alle tre campusene.

– Det er masse fine folk på HiBu, som jeg har blitt kjent med opp gjennom årene.

Hun ble glad da hun fikk brev om at hun skulle være med videre i den fusjonerte høyskolen, selv om hun hadde bestemt seg for å slutte.

– Det er godt å oppleve at du gjør en jobb på en slik måte, at de fortsatt vil ha deg med.

Nå er det bare en ting som gjenstår, og det er å finne ut hvem som skal fordele kjøkkentjenesten ved Institutt for optometri og synsvitenskap. Berit har holdt tak i dette også, og laget lister med ansvarlige for rydding, kaffekoking og kjøring av oppvaskmaskin.

– Instituttleder har spøkt med om ikke jeg fortsatt kan være ansvarlig for den listen, hjemmefra. Jeg har tilbudt meg å skrive ut en liste for høstsemesteret, men så må de nesten finne ut av det selv, sier Berit Ulveraker, som denne uken forlater kontoret sitt på Raumyr.

28. august ble det stor feiring av Berit i regi av Institutt for optometri og synsvitenskap.