_{Faksimile: Agder Flekkefjords Tidene 23. april 1993 (Modal, 1993).}

Av Magne Helland

Innføringen av optikerforskriften i 1988 markerte et betydelig veiskille for norsk optometri. Før forskriften trådte i kraft var optikerfaget lovregulert som et håndverksfag. Etter innføringen ble faget regulert som et helsefag. Svein I. Hammersmark var trolig den aller siste optikeren som gikk veien via optikerlærling og svenneprøve.

Forskrift for godkjenning m. v. av optikere ble godkjent i Statsråd 22. april 1988. Forskriftsinnføringen var hjemlet i Lov av 14. juni 1974 nr. 47 om godkjenning m. v. av helsepersonell. Siden forskriften ble innført i 1988 har optikere vært lovregulert som helsepersonell. Riktig nok gjelder ikke den opprinnelige forskriften lenger. Nye «justeringer» har etter hvert blitt innført, men optikervirksomhet er fortsatt regulert gjennom samme lovverk som regulerer alle kategorier autorisert helsepersonell. Det være seg eksempelvis ambulansearbeidere, fysioterapeuter, jordmødre, leger, ortoptister, sykepleiere, tannleger og vernepleiere.

Fra et håndverk …

Fram til 1988 var det svenneprøveplakaten for optiske instrumentmakere fra 1. januar 1952 som regulerte og beskrev hva optikere skulle beherske (Nyquist, 1961). Her ble 6 punkter listet opp. Det skulle eksempelvis tegnes en detaljert beskrevet pantoskopisk brille, som også skulle lages i dublé med isatte toriske glass på inntil pluss og minus 4 dioptrier. Alle oppgavene var av optoteknisk karakter, og glass for montering i innfatninger skulle håndslipes. Ingen oppgaver var relatert til undersøkelsesteknikker, refraksjonering, eller det vi i dag forbinder med optometri.

… til et helsefag

Etter at optikerforskriften ble innført ble optikere å betrakte som helsepersonell. Dette kom ikke som noen overraskelse for utdanningen. Fag som farmakologi, sykdomslære, øyesykdommer osv. hadde allerede i mange år vært inkludert i utdanningen. Undersøkelsesteknikker som tonometri, perimetri, oftalmoskopi likeså. Etter 1988 ble innholdet i studiet ytterligere spisset mot optikerens arbeid i synsprøverommet. Ifølge den nye forskriften ble optikeren pålagt å henvise personer med behandlingstrengende øyesykdommer og andre sykdommer av betydning for synet.

Ute i siste liten

Da den nye optikerforskriften ble innført, opphørte samtidig ordningen hvor en måtte gå veien via lærlingetid, optikersvenn og svenneprøve. Paragraf 6 i optikerforskriften ga en overgangsordning på to år. Ved innføringen av optikerforskriften ble samtidig kongelig resolusjon av 18. desember 1936 gitt i medhold av kvaksalverloven også opphevet.

Ifølge et oppslag i Agder Flekkefjords Tidende 23. april 1993 (Modal, 1993) var de to siste optikerlærlingene som ble uteksaminert en jente fra Tromsø og Svein I. Hammersmark fra Flekkefjord. Hammersmark kunne etter mange års læretid og hard kamp med lærlingebyråkratiet kunne endelig denne våren vise fram svennebrevet i optikerfaget. – Lærlingeordningen innen optikerfaget var egentlig foreldet, men på grunn av at jeg gikk i forsvaret fikk jeg lov til å begynne lærlingekontrakten, uttaler Hammersmark til avisen. Han hadde gått i lære hos faren, og også tatt noen kurs på Kongsberg. I tillegg hadde han tatt yrkesteorien, fysikk og matte på Uenes videregående skole. Her avla han eksamen i svenneprøvens yrkesteorietiske del, sammen med øvrige lærlinger innen andre fag. Ifølge avisoppslaget ble den praktiske delen avlagt sammen med avgangsklassen på Kongsberg Ingeniørhøgskole. Denne prøven bestod av seks oppgaver, inkludert sølvlodding, oppretting, tilpassing, innsliping og annen praktisk optikk. Avslutningsvis i artikkelen beskriver Hammersmark sitt optotekniske arbeid, og legger også til at han tar synsprøver i samråd med farens godkjenning. Helt til sist i artikkelen heter det – Jeg tror helt sikkert at vi har fremtiden foran oss, avslutter den nyutdannede optikeren Svein I. Hammersmark.

En optikersvenn er ingen optiker!

Det går ikke mange dagene før daværende generalsekretær i Norges Optikerforbund (NOF), Inger Lewandowski, kommer med en «rettelse» til artikkelen i Agder Flekkefjords Tidende (Lewandowski, 1993). Lewandowski presiserer at eneste vei inn i optikeryrket, etter innføringen av optikerforskriften i 1988, er fullført 3-årig utdanning på Kongsberg Ingeniørhøgskole, Avdeling for optikk (eller tilsvarende fra utlandet). Med eksamen her må det videre søkes om offentlig godkjenning hos fylkeslegen. Kun med dette som dokumentasjon kan man kalle seg optiker, og utføre synsprøver. – Det er altså forbudt for andre enn leger og offentlig godkjente optikere å foreta synsundersøkelser, presiserer Lewandowski. I «rettelsen» stiller Norges Optikerforbund seg svært undrende til at det har vært mulig til å avlegge svenneprøve i optikerfaget i 1993. Dette spesielt i lys av at Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud, som var ansvarlig for å koordinere og avvikle fagets siste svenneprøver, allerede i 1991 ga en orientering om at det nå ikke fantes flere lærlinger i optikerfaget i Norge. At Hammersmark nå foretar synsprøver i samråd med sin far, mente NOF var ulovlig. Saken ble derfor påklaget til fylkeslegen i Vest-Agder. NOFs rettelse avsluttes med at myndighetenes innføring av en egen optikerforskrift i 1988 var et bevis på en forståelse for at optikere må ha et høyt kunnskapsnivå. Artikkelen avsluttes med – Og det er ikke rart: Optikerne steller med noe av det viktigste for oss mennesker, nemlig synet vårt.

Kilder:

Lewandowski Inger (1993): En optikersvenn er ingen optiker! Agder Flekkefjords Tidende, 5. mai 1993

Lovdata (2022): Forskrift for godkjenning m. v. av optikere. Godkjent i Statsråd 22. april 1988. OPPHEVET. https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1988-04-22-309 (Sist lastet ned 10.02.2022)

Modal Erik (1993): Norges siste optikerlærling. Agder Flekkefjords Tidende, 23. april 1993

Nyquist Kai (1961): Oslo-optikk gjennom femti år. Oslo optiske instrumentmakerlaug 1911-1961. Kirstes Boktrykkeri, Oslo