Av Magne Helland

Som eneste optikerutdanning i landet har optikerstudentene alltid vært en geografisk bredt sammensatt gjeng. De har kommet fra hele landet. Men ikke bare det – utdanningen på Kongsberg har også trukket til seg enkeltstudenter fra hele Norden. I grunnutdanningen har det vært studenter fra Island, Danmark og ikke minst Sverige. I de senere år har utdanningsprogrammer og kurs på masternivå også trukket til seg studenter fra Finland, Frankrike, og Tyskland. Ja, til og med fra Nepal (Lewandowski, 2008a).

En av årsakene til at enkelte studenter fra Danmark og Sverige valgte utdanningen på Kongsberg, var at de i begge land ikke fikk etablert høyere optometriutdanning før mange år etter Norge. Både i Danmark og Sverige hadde de lenge to optikerutdanninger på gymnasnivå. I Danmark en skole i Randers og en i København (Lewandowski, 2008b). I Sverige ble to «gymnasskolar» etablert i 1971, en i Stockholm og en i Borensberg (Preisler et al., 2012). Høyere optometriutdanning kom i gang høsten 1994 på Karolinska Institutet i Stockholm (Helland, 1994), og deretter i 2003 på Högskolan i Kalmar (Preisler et al., 2012). I Danmark kom de i gang med sin høyere optometriutdanning først i 2007 (Lewandowski, 2007).

Flest fra Sverige

Når det gjelder antall studenter fra utlandet, så har det vært flest svenske studenter. De har alle utmerket seg i sine klasser, både faglig og sosialt. Norske medstudenter vil trolig minnes fester med svenske drikkeviser (… og noen har kanskje til og med blitt introdusert til svenske tradisjoner med ertesuppe og varm punch, og «spesialitetene» Bullens Pilsnerkorv, og surstrømning).

Flere svenske studenter har likt seg så godt i Norge, at de valgte å bli. Noen fikk seg jobb her, partner og etter hvert barn. Ja, en av de svenske studentene fra slutten av 1980-tallet, valgte ikke bare å bli i Norge. Han kom tilbake til Kongsberg som underviser ved høgskolen. Etter flere tiår som underviser og forsker i det optometriske fagmiljøet, er han fortsatt ansatt på dagens Institutt for optometri, radiografi og lysdesign på Universitetet i Sørøst-Norge. Ja, du har helt rett – vi kjenner han i dag som førsteamanuensis Per Lundmark.

Luciafeiring

I Sverige har de lengre tradisjon med feiring av Luciadagen 13. desember enn hva vi i Norge har. Dagen forberedes med klargjøring av hvite kjortler, lys og lysekrone, og ikke minst baking av lussekatter, helst med ekte safran. Tidlig på morgenen på Luciadagen organiseres det Luciatog, en lysprosesjon med stjernegutter og terner, i hvite kjortler med lys i hendene. Hovedpersonen, Lucia, med lyssatt krans på hodet, og alle syngende på «Santa Lucia». En kjent og kjær skikk også i Norge i dag. Fortrinnsvis for barn i barnehager og i de første skoleårene. Helst i ellers mørke omgivelser.

På Luciadagen 13. desember, i 1989, ringer det på døren hos undertegnede. Utenfor, i vintermørket står et syngende lite opptog, tre forkledde svenske optometristudenter, med levende lys og brett med nystekte Lussekatter. Alle får smake, inkludert barna i huset, på 7 og 2 år. Stor stas for oss alle. Noen av de svenske studentene var på en liten «Luciarunde» for å gi flere i lærerstaben en positiv start på dagen. Et prisverdig initiativ og et minne for livet!

Kilder:

Helland M. (1994): Svensk Thriller om høgskoleutdanning for optikere – del II. Mot nye høyder eller tilbake til middelalderen? Optikeren, nr. 4, side 26-30

Lewandowski I. (2007): Ny optikerutdannelse i Danmark. Optikeren, nr. 6, side 10

Lewandowski I. (2008a): Fra Nepal til Norge for å ta master i optometri. Optikeren, nr. 7, side 20-21

Lewandowski I. (2008b): Danmark: To skole – to virkeligheter. Optikeren, nr. 7, side 14

Preisler P., Söderberg P., Lutteman S., Hollinder M. og Thunholm Henriksson I.-L. (2012): Optikeryrkets historia i Sverige. Sancta Lucia Gille, ISBN 978-91-637-0797-1