Av Gunnar Horgen og Magne Helland

I mange år ble det meste av undervisning forberedt ved at lærere leste seg opp, innenfor det temaet som sto for tur. Tidligere notater ble lest gjennom, nye momenter ble vurdert, og når studentene var samlet i klasserommet, var tavle og kritt det viktigste hjelpemiddelet. Riktig nok ble etter hvert overhead-projektorer, lysark, og sporadisk også lysbilder relativt vanlig. Ja, i en periode var til og med dobbelt-projisering av lysbilder også populært. Spesielt når noe skulle presenteres internasjonalt. Men det var først da datamaskinene gjorde sitt inntog at ble annerledes. Både på lærerkontoret og i klasserommet! Veldig annerledes!

Det var tidlig på 1980-tallet. De første hjemmedatamaskinene begynte å komme; Commodore 32 og 64 var de store slagerne, men det var mest populært på grunn av spillmulighetene. Den engelske Amstrad kom med sin versjon – Amstrad 64 K, som navnet sier, også den med 64 K. En av artikkelforfatterne, Gunnar Horgen, kjøpte seg en slik privat, den billigste med monochrome skjerm til barnas ergrelse. Den fantes med fargeskjerm også, men den hadde elendig oppløsning, og egnet seg dårlig til tekstbehandling etc. Lagringsmediet var kassett, så det tok evigheter å laste inn programmer! Ganske snart kom det diskettstasjon, med 3,5 tommer disketter, et format som raskt ble borte. Mye arbeid gikk tapt da.

Dataavdelingen på Tinius

Tidlig på 1970-tallet hadde Tinius Olsens Tekniske skole en meget avansert dataavdeling- (Fretheim og Kristoffersen, 2020, side 174-75). De hadde en Hewlett-Pachard HP3000-maskin med terminaler tilknyttet, og avdelingen ville ikke ha noe med PC´er å gjøre. De mente at PC kun var et blaff, og at fremtiden tilhørte stormaskiner!

Men vår fremsynte avdelingsleder Kjell Inge Daae, på den tiden, syntes dette var en god idé, og han mente at Gunnar skulle være avdelingens prøveklut. På en av sine mange turer til London, kom han hjem med den siste versjonen av Amstrad PC med innebygd dobbel diskett-stasjon. Han ga den til Gunnar med beskjed om å bruke den til noe nyttig, og så gi råd om vi skulle satse på data og i tilfeller hvilken type. Det ble tidlig klart at utviklingen gikk lynraskt og at «hjemmedatamaskinen» ikke hadde verken kapasitet eller programvare som kunne utvikles til profesjonelt nivå.

DOS som operativsystem

Vi gikk etter lange analyser til innkjøp av fire Sperry-maskiner i nettverk, med backup-systemer og programvare. Dette må ha vært rundt 1988. Disse maskinene hadde integrert programvare fra Enable, med tekstbehandling, regneark og databasefunksjon, og en kunne også sende en slags mail til hverandre. Utallige er de turer vi tok inn til hverandres kontorer for å se hvordan meldingene så ut! Kortreiste meldinger med andre ord. Maskinene hadde DOS som operativsystem, og vi laget mye egne programmer i BASIC. En kuriositet var at dataavdelingen fortsatt var meget skeptisk til PC`er i nettverk så det var ikke noe hjelp å få derfra. Det ble til at Magne Helland og Gunnar Horgen snekret programmer og lærte oss alt selv og var en slags servicebase for de andre. Etter hvert utvidet vi maskinparken slik at alle fikk hver sin maskin og studentene fikk fire maskiner til felles bruk nede i det som de kalte «hulebomba» i de daværende lokalen i Skolegata sentralt i Kongsberg sentrum. Maskinene hadde egen harddisk, men backuper ble kjørt fra hovedmaskinen på Gunnars kontor. Det foregikk på den måten at det ble sendt ut et varsel til alle maskiner om at de måtte lagre og logge av pga. backup-kjøring. Studenter og stab fikk en halvtime på seg, før backup ble startet opp. Da ble alle som ikke hadde logget seg av «kastet» ut, og det som ikke var lagret gikk tapt.

Backup i lunsjen – en episode

En historie som vi er sikre på at den studenten det gjelder husker godt, var da hun hadde sittet og jobbet i fire timer på prosjektet sitt uten å lagre i mellomtiden og så tok lunsj, fortsatt uten å lagre. Rett etter at hun hadde gått til lunsj ble det sendt en melding om at alle måtte lagre og logge ut. Dette så selvfølgelig ikke hun, og vi visste heller ikke noe, så etter en halv time ble alle logget ut, og det ble kjørt backup. Da lunsjen var over (hun tok nok mer enn en halvtime!) kom hun tilbake til tom skjerm og ikke noe dokument. Gunnar fikk en relativt rasende student på besøk da, men det var lite å gjøre med annet enn å gi sympati! (Tror hun husket å lagre etterpå).

Dataprogram for journalføring

NOF ønsket en oversikt over aktuelle programmer for faget og bransjen (Horgen, 1987). Vi på skolen ble bedt om å gi innspill til hva som skulle være med og vi laget et rimelig stort prosjekt på det.

Noe senere startet optiker André Stensland fra Mosjøen og Norges Optikerforbund uavhengig av hverandre forberedelser for å lage dataprogram for optikere. Utgangspunktene var forskjellige. Mens Stensland var opptatt av å lage et enklere program til bruk ved synsundersøkelsen, arbeidet Norges Optikerforbund med planer for et større program som også kunne gi bransjen statistikk. Men da Stensland på landsmøtet i Trondheim i 1992 kunne presentere et tilnærmet ferdig program for optikere, valgte landsmøtet å droppe sitt eget omfattende program og overlot eget forarbeid til Stensland for videreutvikling.

Et paradigmeskifte

På denne tiden var ikke bare optikerutdanningen, men også hele faget og bransjen inne i et enormt paradigmeskifte. På skolen gikk de fra undervisning med «tavle og kritt», inn i en alder med stadig nye dataløsninger og formidlingsverktøy. I 1993-1994 kom Internett for fullt til Norge. Resultatene fra OL på Lillehammer i 1994 ble lagt ut på nettet! Etter hvert skulle alle ha egne sider på «the World Wide Web». Høgskoler og universitet var tidlig ute!

Stadig kraftigere datamaskiner og nye hard- og software-løsninger muliggjorde en gradvis overgang til eksempelvis presentasjoner via PowerPoint, pedagogiske animasjoner på internett, produksjon av videoer og utlegging i eksempelvis YouTube, og e-læringsplattformer som BlackBoard og Fronter. Og gjennom de siste årenes corona-pandemi, har kommunikasjon og undervisning via programmer som eksempelvis Teams og Zoom, ført til store endringer.

Også innen faget og bransjen, så vel som for den praktisk/kliniske delen av optometriutdanningen har innføringen av datamaskiner og stadig «smartere» og «raskere» høyteknologiske løsninger, ført til drastiske endringer. Dette både innen forretningsdrift, men til de grader for fagets kliniske del. Alle optometrisk virksomhet har i dag egne nettsider, og mange tilbyr salg av synshjelpemidler «on-line». Og tenk bare på hva som foregikk under en standard «enkel optometrisk prøve» i startåret for optikerutdanningen i 1972, til hva som i dag er mulig med avansert optometrisk instrumentering (les f.eks. auto-keratometri og auto-refraktometri, corneal mapping, nyere tonometrinstrumenter, OCT, og digitale avbildningsteknikker av øyets fremre og bakre segment), digitale journalsystemer og digitalt verktøy som muliggjør et mer effektivt samarbeidet mellom ulike aktører innen øyehelsetjenesten. Alt til pasientenes beste! Med nødvendige fagkunnskaper i bunnen, er det helt utrolig hva som kan avdekkes i en optometrisk undersøkelse. Men går strømmen, er vi i beste fall tilbake til 1972!

Kilder:

Horgen G. (1987): Data-optikkprosjektet 1986/87. Optikeren (Temanummer: Data), Nr. 4, 12-18 + 32 Fretheim A. og Kristoffersen D. (red) (2020): Livskraftig 300-åring med fokus på framtida. Kongsberg videregående skoles historie. Kongsberg videregående skole 2020, ISBN 978-82-303-4503-0 (side 174-75)