Informasjon fra klassebildet:

• Skolens daværende navn – Kongsberg Ingeniørhøgskole (Avdeling for optikk)
• Utdanningens leder – avdelingsleder Kjell Inge Daae
• Antall faglig og administrativt involverte – 12
• Antall uteksaminerte i kullet – 19
• Fordeling kvinner/menn – 11/8

Avgangsklassen 1990 – første kull med 3-årig optikerutdannelse fra KIH. Som jeg husker det, følte vi at vi hadde mye å feire! 

Studentmiljøet ved KIH på slutten av 80-tallet til 1990 var svært sosialt, aktivt, inkluderende og med mange aktiviteter og arrangementer som favnet en stor bredde. Selv levde jeg etter «work-hard – play-hard» prinsippet og forsøkte å få med meg det meste som skjedde uten at det skulle gå nevneverdig utover studiene. Syntes jeg greide det tålelig bra. Studietiden på Kongsberg opplevdes som noen av de tre beste årene i et ungt voksent liv. At jeg startet opp som optikerstudent på Kongsberg var ganske tilfeldig, selv om jeg hadde nær familie på Kongsberg og hadde ett år bak meg som butikkansatt i optikerforretning i hjembyen Moss.

Kombinasjonen med å ikke kunne gå glipp av noe og skulle være faglig engasjert husker jeg som til tider brutal, men det var stort sett verd det! Jeg satte min stolthet i å møte til alle timer, og husker spesielt da jeg hadde feiret premiere på «KIH revyen 1987 – Det går alt i en foss» – gikk rett fra nachspiel til time med Kjell Inge Daae i geometrisk optikk. Brutalt! Den gang hadde vi «KIH-uka» der nevnte revy spilte en vesentlig rolle. Når en ser tilbake er det klart at det var ganske amatørmessige greier i forhold til det som ble presentert senere. Vi lagde alt selv, hadde idemyldringer der tekster ble skrevet, alle skulle med og ikke alle innslagene var av høyeste kvalitet. Men jeg tror at forventningene var deretter, og vi var kjempefornøyde! Og så var det veldig gøy å være med. For meg ble det to år med revy, sisteåret kjente jeg med tungt hjerte at jeg måtte prioritere annerledes.

Institutt for optometri holdt til i 2. etasje i et næringsbygg med alt-mulig-butikken Plenty i samme bygg (i dag Sport 1). Husker det var stor oppstandelse i klassen da vi oppdaget at de solgte ferdigbriller «Hvordan våger de, … her i optikkens Mekka, … også i samme bygg som oss»! Når de til alt overmål solgte briller med minusstyrke, syntes vi de hadde gått så langt over streken at vi ikke kunne finne oss i det. Vi gikk inn i butikken etter tur og spurte inngående spørsmål om bruk, virkning og «potensiell skade for brukeren». Husker ikke hvordan det ble mottatt av butikkmedarbeiderne, men vi var stolte av oss selv og samfunnsengasjementet. Tror vi gikk og feiret i Hulebomba – rommet i kjelleren som vi pusset opp og brukte som oppholdsrom på dagtid.

Ellers var det La Place – i tillegg til at det var vaskemaskiner tilgjengelig (på den tiden var det helt naturlig at det ikke var vaskemaskin på hybelen) var det en sosial bule som serverte vafler, øl, hadde sang- og vise kvelder, brettspill, kortspill, UNO etc. etc. Arbeidet med å stå i kassa og være ansvarlig gikk på rundgang hos de aller ivrigste (eller kanskje det vare et slags styre?). Mye dugnad for fellesskapet, med andre ord!

Selv satt jeg i «Kulturstyret» første året. Det var litt kultur, men det var mest sosialt, med arrangementer som «krokveld» annenhver torsdag, tror kanskje ikke jeg gikk glipp av en eneste krokveld på alle de tre årene! Det som sitter aller best igjen er allikevel kulturstyrets flaggskip og vårens vakreste eventyr – selveste Rebusløpet! Det var virkelig ingen grenser for hva som dukket opp av kostymer. Størst inntrykk gjorde kanskje «gutta på regulering» med Blues Brothers, de hadde saget taket av en medstudents bil mens en annen gruppe bygde sjørøverskip rundt en annen avdanket bil, den ble stående igjen i en barnehage inntil for få år siden, det hele satte sine spor med andre ord. Min egen mest vellykkede kostyme var når hele klassen stilte som hybelkaniner. Vi var veldig søte…

Ellers satt man igjen med inntrykket av at det var svært gode tider i optikerbransjen på 80-90-tallet. Både organisasjonen og de kommersielle aktørene stilte velvillig opp som sponsor for et variert utvalg av tilstelninger, både sosiale og faglige. Størst av alt var studieturen til Paris som ble etterfulgt av skitur til franske Alper for i hvert fall noen av oss i avgangsklassen. Vi ble hardt sponset, men jobbet også en del dugnad for å samle penger. «For syns skyld», avgangsstudentenes avis som ble sendt ut til alle optiske bedrifter, var en fin inntektskilde.

Alt i alt er det å se tilbake på studietiden ved optikerlinja ved KIH en positiv øvelse. Med alle forbehold, som at hukommelsen kanskje ikke lenger er som den var, og at det meste skinner litt sterkere med årene…

Trine Langaas arbeider i dag som førsteamanuensis på Institutt for optometri, radiografi og lysdesign på Universitetet i Sørøst-Norge. (Foto: Privat)