Dag Solstad og optikerutdanningen på Kongsberg?

Av Magne Helland

La det være sagt med en gang. Dag Solstads «Ellevte roman, bok atten», som kom ut i 1992, handler ikke først og fremst om optikerutdanningen på Kongsberg. Hovedhistorien er om byens kemner, Bjørn Hansen. Han har flere kjærlighetsforhold bak seg, og bor nå for seg selv. Han har en leilighet i fjerde etasje i en boligblokk i nærheten av Kongsberg jernbanestasjon. Her lever han et tilsynelatende normalt, men litt kjedelig liv. Kemnerjobben, og hans hobby, involvering i amatørteater, er stort sett det som fyller tiden. Han har imidlertid fått en ganske spesiell idé, som vil endre situasjonen dramatisk. Kort fortalt havner han under meget spesielle omstendigheter i rullestol. Og her bør meget spesielle understrekes!

Solstads romaner om Bjørn Hansen

Har du ikke lest romanen, så kan den absolutt anbefales. Også i de to oppfølgerne, altså der historien om Bjørn Hansen forsetter, «17. roman» og «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen» er det enkelte optikerrelaterte innspill. I disse to bøkene har Bjørn Hansens sønn, Peter Korpi Hansen, fullført sin optikerutdanning og etablert seg som optiker på Bø i Telemark. Etter hele 18 år siden de sist traff hverandre, velger Bjørn Hansen å besøke sønnen, og barnebarnet på Bø. Dette er deler av den ytre handlingen i «17. roman». I den tredje boken kommer Bjørn Hansens barnebarn, Wiggo, som nå har blitt 20 år, til Oslo for å studere. Bjørn Hansen er nå en gammel mann og bor i en liten ettroms leilighet på Grønland nær Oslo S.

Disse bøkene er noen av Solstads beste romaner, og fikk etter utgivelsene meget gode anmeldelser. Solstad har videre mottatt utallige priser for sitt forfatterskap. Skulle også romaner være obligatorisk pensum for optikerstudenter, utover tunge fagbøker innen optometri og optikk, anatomi og fysiologi, strålingslære, farmakologi, øyehelse osv., så bør Solstads «Ellevte roman, bok atten» være høyt oppe på pensumlista!

Peter K. Hansen skal studere på KIH

Men det er altså i trilogiens første bok, «Ellevte roman, bok atten» Solstad skriver om optikerutdanningen på Kongsberg. Og her ser det ut til å ha vært gjort meget god research!

Halvveis ut i romanen om Bjørn Hansen, mottar han et brev fra sin 20 år gamle sønn, Peter Korpi Hansen: – Han var i militæret og skulle dimittere om noen uker, i begynnelsen av juni. Brevet var postlagt i militæret, og sønnen hadde på baksida av konvolutten anført sitt militære nummer før sitt navn, samt den tropp og det kompani han tilhørte. Han skrev at til høsten skulle han begynne på Kongsberg Ingeniørhøgskole, der han hadde kommet inn på optikerlinja.

Etter å ha truffet sønnen, noen sider senere i boken, blir Bjørn Hansen introdusert til Peter Korpi Hansens venn Algot Blom: – Peter hadde truffet Algot i militæret. De hadde vært i samme tropp og bodde på samme rom under hele tjenesten. De hadde blitt nære venner. Og det var Algot som hadde fått Peter til å søke om opptak på optikerlinja ved Kongsberg Ingeniørhøgskole. Før det hadde det ikke vært i Peters tanker i det hele tatt, ja han visste knapt hva optikk var for noe.

Venn med optikersønn fra Oslo

Det viste seg altså at Algot skulle studere til optiker: – Det siste var ikke noe særlig overraskende, for Algot het Algot Blom, og Algot Blom var navnet på et optiker-firma i Oslo, som hadde flere butikker rundt om i hovedstaden, og som også planla å etablere seg i andre norske byer. Selvfølgelig skulle Algot Blom studere til optiker, han var jo arving til et helt imperium innen optikk. Men han fikk Peter til å ville studere det også. Måten han snakket om faget på fikk Peter til å interessere seg for det. For det hadde framtida for seg. Det var ikke et fag bare for dem som hadde en far som drev en optikerbutikk i sin hjemby, langt ifra, det ville i årene som kom bli et enormt behov for folk som hadde dette som sitt ingeniørmetier. Det var det uttrykket Algot hadde brukt. Optikk som et spesiale innen ingeniørkunsten. Ja, Algot fikk Peter til å ta et par korrespondansekurs som kunne sees som en introduksjon til optikerstudiet. Om optikk generelt. Det var i begynnelsen av militærtjenesten, og det samme kurset hadde Algot tatt, slik at de studerte det sammen, bare de to, og da Algot visste mye om dette fra før, så gikk det som smurt. Og da Algot i vår hadde søkt om opptak på optometrilinja ved Kongsberg Ingeniørhøgskole fra høsten av, så hadde Peter gjort det samme.

Det viser seg imidlertid at Peter Korpi Hansen aldri møter Algot Blom på Kongsberg. Gjennom en ansatt i hovedbutikken til firmaet Algot Blom i Oslo får Peter greie på at Algot heller hadde valgt å reise til London for å studere optometri. – … han hadde dratt til den mer vidgjetne optometrilinja ved The City University of London i stedet.

Internasjonalt miljø

I en samtale med sønnen, hjemme hos Bjørn Hansen, på ettermiddagen etter Peters første studiedag på KIH, uttaler sønnen: – Vi er 40 stykker, sa han. – På kullet. Nøye utsilt, la han til. – Fra hele Norden, til og med en fra Island. En av lærerne er en professor fra England. Han bor ikke her, men flyr over en gang i uka for å undervise oss. Fra NTH i Trondheim kommer det en ekspert fra Lysteknisk Laboratorium med en gang vi får behov for det. Skal si at dette er profesjonelt lagt opp.

Og litt senere i boken, får vi innsikt i noen av Peters øvrige klassekamerater: – For han hadde jo kontakt med dem, det kunne Bjørn Hansen slutte av at Peter ofte nevnte flere av sine studiekamerater. Ja, Bjørn Hansen kunne faktisk navn på flere av dem han også. Han hadde merket seg navnene fordi Peter hadde snakket så mye om dem. Karsten Larsen som var fra Nybergsund. Jan Feltskog fra Skien, som hadde sjekket opp den islandske studinen på kullet deres, slik at de to var kjærester, og satt ved bordet i kantina og flettet hender (lo Peter). Og svenske Åke Svensson fra Arvika. Ikke minst han. Bjørn Hansen kunne få inntrykk av at Peter og den svenske Åke var sammen i et sett hele studiedagen, i hvert fall at de satt ved siden av hverandre i timene, og stod ved siden av hverandre under demonstrasjonene av teknisk utstyr på Essilor Aspit, landets største produsent av synshjelpemidler (hadde Peter fortalt), og hvor mye av den praktiske undervisningen foregikk, foruten at han satt ved samme bord som Åke i kantina, når denne inntok sin middag (og Peter sin kaffe med evt. et wienerbrød til), et bord hvor Bjørn Hansen altså hadde et sterkt inntrykk av at også Jan Feltskog og hans kjæreste satt, og flettet hender.

God research?

Hvor har Solstad fått denne informasjonen fra? Kanskje gjennom egen optiker? Utfra bilder av Dag Solstad i media, er han nesten alltid avbildet med briller. Kanskje han har en fast optiker i hjembyen Sandefjord? Han eller hun kan ha gitt han oppdatert informasjon om optikerutdanningen.

En annen alternativ kilde er at Solstad har fått informasjonen via familien Spiten på Kongsberg. Dette kommer frem som en vag mulig forklaring i et oppslag i lokalavisen Laagendalsposten (LP) høsten 1992. I boken nevner Solstad, Essilor Aspit. I LP-intervjuet kommenterer journalisten – sønnen Peter studerer optometri ved KIH. Du har tatt for deg denne siden av Kongsberg også.

Her svarer Solstad at han kjenner Spiten-navnet fra travbanen. Hermod. Asmund. Og på Kongsberg er det mange innen Spiten-familien som er eller var involvert i optikk og optometri. Forløperen til det omtalte firmaet var firmaet Anders Spiten & Co som ble startet opp av Anders Spiten i 1930. Firmanavnet ble endret i 1965 til Aspit Optikk A/S, og da var det sønnen til Anders, Johan Spiten, som var hovedmannen bak nyetableringen. Johan Spiten hadde på den tiden aksjemajoriteten i firmaet. Han solgte firmaet senere til det franske Essilor International i 1987. Johan Spiten var også meget interessert i hester, og det var kanskje han, eller en annen fra Spiten-familien, som var Solstads kilde til informasjon om optikerutdanningen på Kongsberg?

Men uansett, det Solstad skriver om optikerutdanningen rundt 1990, stemmer forbausende godt. Det hele foregikk på KIH. Studenter fra hele landet søkte seg inn på studiet, inkludert studenter fra Island og Sverige. Fagmiljøet hadde gjesteforelesere fra Lysteknisk Laboratorium i Trondheim, og hyppige besøk av en professor og lærerkrefter fra England. Videre hadde fagmiljøet god kontakt med lokale produsenter og leverandører av brilleglass, brilleinnfatninger og optometriske instrumenter. Dette inkludert Aspit Optikk A/S. Og flere optiker-sønner (og døtre) var på den tiden studenter på KIH.

Endelig avklaring?

Min nysgjerrighet rundt Solstads detaljer om optikerutdanningen på Kongsberg klarer jeg ikke helt å legge til side. Jeg velger derfor å sende et kortfattet brev til Solstad senhøstes 2021. Forklarer innledningsvis at det planlegges et jubileumshefte i forbindelse med optikerutdanningens 50-års jubileum i 2022, og at vi vurderer å ta med en kort omtale av hans «Ellevte roman, bok atten». Dette for å «myke opp» hovedinnholdet som vil utgjøre mye historisk faktastoff. Jeg legger ved mitt utkast til tekst, og avslutter brevet med: – Det ville ha vært veldig artig dersom den nåværende teksten kunne avsluttes med et kort avsnitt, basert på en samtale eller brevveksling med deg, med en endelig avklaring på hva mange optikere som har lest romanen, har lurt på i alle år. Hvordan fikk du tak i informasjonen om optikerutdanningen på Kongsberg på slutten av 1980-tallet?

Solstads hjemmeadresse er lett å spore opp via søk på nettet, og vel vitende om at en henvendelse må skje skriftlig i brevs form, så sender jeg altså et brev – Solstad er ingen tilhenger av moderne digital teknologi og sosiale medier. Han skal visstnok ha skrevet alle sine bokmanuskripter for hånd. For å være helt ærlig, hadde jeg ikke regnet med å høre noe fra han.

Jeg ble derfor svært positivt overrasket da jeg etter tre-fire uker mottok et langt brev i postkassa. Fra Dag Solstad. Håndskrevet! I brevet går han rett på sak. – Hvordan jeg fikk tak i informasjonen om optikerutdanninga på Kongsberg på slutten av 1980-tallet? Det er lett å svare på. Jeg gjorde ingen research på dette. Det eneste jeg gjorde, og det var ikke en gang jeg som gjorde det, var at en venninne av meg, som var fra Kongsberg, opprinnelig, og som jeg ble med hjem til Kongsberg, da jeg hadde bestemt meg for å legge handlinga i min roman til Kongsberg, ble sendt av meg, inn på turistkontoret i Kongsberg for å få noe informasjon om Kongsberg og kom ut med en rekke brosjyrer, hvorav en var om optikerutdannelsen ved Kongsberg Ingeniørhøgskole, som jeg benyttet meg uhemmet av. Forøvrig gjorde jeg mye og nøyaktig research. Men det var med det å være kemner i en norsk småby, på 1970-tallet. …

I ettertid har jeg sjekket noen KIH-brosjyrer fra den aktuelle tidsperioden. Flere viste seg å være forholdsvis detaljerte. Spesielt studieplanen for 1989-1990 inneholder mye av den informasjonen Solstad benytter i romanen. Optometri er definert, bilder fra moderne laboratorier inngår, internasjonale samarbeidspartnere er omtalt, og at fagmiljøet har en deltidsansatt professor fra The City University. I tillegg inngår en oversikt over samtlige 60 vekttall i den 3-årige optometriutdanningen. Sammen med strategiplanen for perioden 1989-1992 fremkommer også at optikerfaget ble lovregulert som et helsefag i 1988, at et nybygg er planlagt for innflytting ved studiestart i 1992, at optometri skal være et av tre faglig satsingsområder for KIH, og at det relativt nystartede Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt (NOFI) skal være en samarbeidspartner for høgskolen.

Ikke rart Solstad lar Peter K. Hansens beskrivelse for faren, av førsteinntrykket etter endt første studiedag, avsluttes med: – Skal si at dette er profesjonelt lagt opp!

Kilder:

Dag Solstads roman, «Ellevte roman, bok atten» utgitt på Forlaget Oktober i 2001 (første gang utgitt i 1992). ISBN 82-7094-947-7

Dag Solstads roman, «17. roman» utgitt på Forlaget Oktober i 2010. ISBN 9788249507665

Dag Solstads roman, «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen» utgitt på Forlaget Oktober i 2019.

Oppslag i Laagendalsposten fredag 13. november 1992, Kongsberg som kulisse (i spalten Det lille ekstra). Side 14-15. Av Knut W. Hermansen og Ståle Weseth (foto)

Lofthus A. O. (1994): «70 års virke i Kongsberg – En beretning om ing. Anders Spiten og Aspit Optikk AS virksomhet fra 1924 til 1994». Jubileumshefte utgitt av Essilor Norge, juni 1994

Solstad D. (2021): Personlig kommunikasjon – brevveksling med Solstad i november-desember 2021.