Av Magne Helland

For dagens optikere er det helt naturlig å «screene» for glaukom for pasienter over en viss alder. Er alderen høy nok, og pasienten i tillegg rapporterer at en eller begge foreldre fikk grønn stær i voksen alder, så inkluderes et par ekstratester i synsundersøkelsen. Hvordan ser papillen ut? Er synsfeltene normale og intakte? Hva er det intraokulære trykket? Slik har det ikke alltid vært! Og da skolen i samarbeid med Norges Optikerforbund ønsket å tilby et kurs i glaukomscreening for optikere protesterte øyelegeforeningen.

På slutten av 1980-tallet kom kunnskapsrike undervisere tilbake fra kurs og etterutdanning i utlandet. Lufttonometri ble tatt i bruk av gradvis flere optikere. Først instrumentet til American Optical (AO Applanation Tonometer), deretter et instrument fra Keeler i UK (Keeler Pulsair), og flere norske optikere hadde skaffet seg Thuestads synsfeltscreener, eller Friedmann Visual Field Analyser Mark I. Og som supplement til direkte oftalmoskopi, hadde noen få optikere også anskaffet seg utstyr for fundusfotografi. Men langt de fleste optikere hadde lite kunnskaper på området, og deres synsundersøkelser vektla i all hovedsak å avdekke funksjonelle synsfeil. Å gi optimale brillekorreksjoner var helt klart optikerens viktigste rolle.

Mer fokus på øyehelse i utdanningen

I optikerutdanningen ble nye kunnskaper og undersøkelsesmetoder gradvis innført. Nyutdannede optikere fikk et betydelig bedre grunnlag for å ivareta sine pasienters øyehelse, også opp mot glaukom. Etter at Optikerforskriften ble innført i 1988 (Lovdata, 2022), ble norske optikere også pålagt å henvise sine pasienter ved mistanke om patologi eller andre unormale forhold. Forskriftens paragraf 8 definerte optikeres arbeidsoppgaver, og underpunkt d) hadde følgende ordlyd:

– Henvisning til lege av personer med behandlingstrengende øyesykdommer eller andre sykdommer av betydning for synet.

For å øke kunnskapsnivået til allerede praktiserende optikere, inkludert mange optikere med hovedsakelig «gammel» håndverksbakgrunn, ble det for «Den Optometriske Høstuken 1990» inkludert et kurs om «Glaukomscreening – optikerens rolle» i programmet. Fagmiljøet på høgskolen var ansvarlige for kursets faglige Innhold, og Norges Optikerforbund tok seg av utsending av invitasjon og program, påmelding osv. Og som for tidligere år gikk det også ut en generell invitasjon til norske øyeleger. Dette via øyelegenes forening, Norsk Oftalmologisk Forening. «Den Optometriske Høstuken» var lagt til 8. til 13. november i 1990.

Klagebrev fra Norsk Oftalmologisk Forening

Noen uker etter utsendingen av programmet mottok Norges Optikerforbund (NOF) et «sint» brev fra øyelegeforeningens leder, overlege Kjell Syversen i Skien. Her ble det hevdet at enkelte medlemmer hadde reagert på kurset «Glaukomscreening – optikerens rolle».

Noen sitater fra brevet:

«Det er utelukket at optikere er kvalifisert til å drive glaukomdiagnostikk.»

«Det er eksempler på at optikere har påvist forhøyet intraokulært trykk og dermed foranlediget påvisning av glaukom. Vi er derimot sterkt tvilende til at andre enn leger kan tolke observasjoner ved oftalmoskopi.»

«Initiativet til optikeres eventuelle glaukomscreening oppfatter vi som et lite overtramp i iveren etter å etablere seg i helsevesenet. Øyebunnsundersøkelser og perimetri er sløsing med tid og dyrt utstyr i en sammenheng hvor optikere ikke er kvalifisert.»

Et tre-dagers kurs

Det var snakk om et kurs over tre dager. Målgruppen var offentlig godkjente optikere uten KIH-bakgrunn. Men optikere med KIH-bakgrunn var også velkommen, og noen basiskunnskaper med direkte oftalmoskopi, tonometri og synsfeltscreening var satt opp som en fordel. På kurstimeplanen var fem til seks undervisningstimer per dag var satt opp, mest teoriforelesninger, men også praktisk laboratoriearbeid med utføring av undersøkelsesteknikker på hverandre. Avslutningsvis på kurset var det satt opp et par timer om henvisningskriterier og formulering av rapporter, henvisninger, epikriser osv.

Styresak i NOF

Henvendelsen fra øyelegeforeningen ble tatt opp på et styremøte i NOF i slutten av september. Her ble det konkludert med at øyelegenes reaksjon måtte bero på en mistolkning av kursinnholdet. Den kursansvarlige og leder på Avdeling for optikk på KIH, Magne Helland, skulle anmodes om å sende NOF utdypende innhold av kurset, og skissere ønsket henvisningspraksis for optikere. Daværende formann i NOF, Svein Gustav Paulsen, skulle så svare øyelegeforeningen, med det utdypende kursinnholdet vedlagt.

NOF og KIH svarer og beklager

NOF gir øyelegene tilbakemelding etter en måneds tid. De beklager kursbetegnelsen så vel som den korte kursbeskrivelsen i det utsendte kursprogrammet.

– Norges Optikerforbund har aldri ment at optikere skulle kvalifiseres til å drive med noen form for patologisk diagnose. Ordet «screening» er ikke ment brukt i betydningen undersøkelse av større populasjoner, men i betydning lite tidkrevende prosedyrer i tilknytning til vanlig synsprøve for personer som oppsøker optikeren.

I tilbakemeldingen fra fagmiljøet på KIH understrekes det at norske optikere, gjennom innføringen av Optikerforskriften, er pålagt å viderehenvise ved mistanke om behandlingstrengende øyesykdommer. Videre at intensjonene med å styrke optikernes kunnskaper på dette området ikke er for at de skal stille endelige diagnoser, men snarere for å kvalitetssikre fornuftige og begrunnede henvisninger ved mistanke om glaukom. De innrømmer også at et bedre navn for kurset ville ha vært «Glaukommistanke – optikerens rolle».

Dagens situasjon

Om et tilsvarende kurs skulle ha blitt utlyst i dag, hadde neppe Norsk Oftalmologisk Forening reagert. Et stort flertall av norske øyeleger hadde trolig ikke engang hevet et øyenbryn. Optikerfaget har vært lovregulert som et helsefag siden 1988. Etter dette har optikerne vært pålagt å henvise til lege ved mistanke om unormale forhold. Optikerne har henvisningsrett. Pasienter kan henvises direkte til øyelege/spesialist. Og med tilgang på diagnostiske medikamenter kan flere, og betydelig bedre undersøkelsesmetoder benyttes. Kunnskapsnivået hos dagens optikere har endret seg dramatisk, og spennet av undersøkelsesmetoder, med til dels avansert instrumentering, er betydelig utvidet. Norske optikere, nærmest uavhengig av medlemskap i Norges Optikerforbund eller ikke, er underlagt forbundets kliniske retningslinjer. Retningslinjene for «Undersøkelse av pasienter med risiko for åpenvinklet glaukom» gir detaljerte føringer for undersøkelse og håndtering av pasienter (Norges Optikerforbund, 2020). Disse føringene er i dag innholdsmessig veldig like anbefalingene gitt til norske øyeleger gjennom deres «Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi» for åpenvinklet glaukom (Norsk Oftalmologisk Forening, 2015).

Viktigste kilder:

Arkivert brev. (Se bilde i teksten).

Lovdata (2022): Forskrift for godkjenning m.v. av optikere. (OPPHEVET) (https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1988-04-22-309?q=forskrift%20for%20godkjenning%20mv%20av – sist lastet ned 30.03.2022)

Norsk Oftalmologisk Forening, 2015: Glaukom -Åpenvinklet glaukom. Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. (https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/oftalmologi/glaukom/apenvinklet-glaukom – sist lastet ned 30.03.2022)

Norges Optikerforbund (2020): 9 Undersøkelse av pasienter med risiko for åpenvinklet glaukom. Kliniske retningslinjer. (https://www.optikerne.no/getFile.php?ID=d14085d84bf2e455b6d3418ab12fecb646483504168594dcfd25ad2b418134e44095f064 – sist lastet ned 30.03.2022)