Informasjon fra klassebildet:

• Skolens daværende navn – Høgskolen i Buskerud (Avdeling for optometri og synsvitenskap)
• Utdanningens leder – instituttleder Janne H. Dugstad
• Antall faglig og administrativt involverte – 29
• Antall uteksaminerte i kullet – 60
• Fordeling kvinner/menn – 50/10

Mitt navn er Mette, jeg er 36 år gammel og er bosatt i Stavanger, byen jeg også er oppvokst i. Min reise innen optometri begynner allerede i tiende klasse, da jeg begynte å tenke på å studere optikk. Dette var fordi jeg var hos optiker og fikk tilpasset kontaktlinser, og syntes jobben virket utfordrende. Det skulle likevel gå flere år før dette ble en realitet, og først som 22 åring i 2007 tok jeg steget og flyttet til Kongsberg. Det var med stor glede jeg startet min studietid ved å flytte inn i helt nye studentboliger i sentrum, Papillon! Lite visste jeg at det skulle være så mange feil og mangler med disse leilighetene at vi endte opp med å få første månedsleien gratis – dette var nok på sin plass med tanke på at alle dørene var montert feil vei slik at de ikke kunne låses.

Jeg og flere andre troppet spente opp på Raumyr på skolen, som på den tiden het Høgskolen i Buskerud (HiBu), en uke før studiet offisielt begynte for å friske opp mattekunnskapene våre. Selv om tema var noe tørt, var det faktisk her begynnelsen på gode vennskap begynte, også flere som jeg har god kontakt med den dag i dag. 

Det første skoleåret besto av flere teoretiske fag, men også mye klinikk. Det jeg, og trolig de fleste i klassen, synes var det vanskeligste emnet, var fysisk optikk, selv for oss som tidligere hadde hatt fysikk på videregående. Det var ikke enkelt å få dette forklart på engelsk, spesielt ikke siden foreleseren virket til å stille seg uforstående til hva vi syntes var vanskelig – «but it is so simple!». Heldigvis kom vi oss helskinnet gjennom det, og selv om fysikkunnskapene ikke er de beste, tror jeg dette har fint lite å si for om vi ble gode optikere til slutt.

Et sted vi brukte mye tid på var skolens klinikk, både for å øve på teknikker, utføre oppgaver, og til slutt i tredje året til å ta synsundersøkelser på ekte pasienter. Vi hadde oppgaver som krevde at vi ble godt kjent med utstyret vi skulle beherske, og det betydde mengdetrening! Eksempler på oppgaver kunne være å retinoskopere ti personer, tegne fire sentrale netthinner ved bruk av oftalmoskop og tensjonsoppgave hvor vi skulle sammenligne tre ulike metoder.

Noe av det første vi hørte da vi startet studiet var at optikerstudenter var veldig sosiale, og dette skulle vise seg å stemme. Litt av grunnen må være at selve studiet krevde samarbeid på de mange oppgavene vi hadde, og ved å være med hverandre hele dagen gjerne både på skolen og hjemme, ble vi etter hvert en god gjeng som var venner privat.

Vi måtte også samarbeide med studenter som gikk i kull over eller under oss for å få planlagt hvem som kunne bruke laben, eller hanke inn prøvekaniner for praktiske oppgaver vi skulle gjøre. Dette førte også til gode vennskap på tvers av kull. Lange dager i klinikken hvor både første, andre og tredjeklasse brukte rommene flittig fra skolen åpnet til den stengte, førte til at det kunne bli både varmt og noe ubehagelig å være der for lenge.

Selv om skolearbeidet sto for mye av det sosiale, var det også mye som skjedde på fritiden. Hver tirsdag var det tradisjon å møtes for å se «Grey´s Anatomy», gjerne i kombinasjon med at noen av oss hadde laget kake. Hvis vi skulle ut på byen var det ofte samling i leiligheten over Flisekompaniet som lå i Eikerveien hos studievenner, før turen gikk ned bakken, gjennom undergangen og til de gamle lokalene til Laagendalsposten, La Place. Dette var studentkroa som ble flittig brukt av alle studentene, og aller mest populært var temakroene hver torsdag. Vi har kledd oss ut til mafiakro, togafest, trafikklyskro og russekro med mer, eller var på andre kvelder som quizkveld og optikerdåp.

I tredjeklasse var vi med på å arrangere flere sosiale ting, som fadderuke og høsttakkefest. Den årlige høsttakkefesten var noe av det mest populære for alle optikerstudentene, og den bestod av et rebusløp med oppgaveposter hvor tredjeårs-studenter stod og gav oppgaver som første- og andreårs-studentene skulle utføre. Dette kunne være alt fra å spise lakris raskest mulig, gå en løype med «RP-briller» eller lage lengst mulig kleslenke på bakken.

Nesten hele vårsemesteret i andre klasse besto av praksis i butikk. Da jobbet vi i butikk og hadde ikke skoletimer utenom. Selv dro jeg hjem til Stavanger og jobbet der. Da vi møttes igjen i Kongsberg var det stor gjensynsglede, og vi kunne snakke om erfaringene vi hadde hatt og diskutere kasuser.

Det siste studieåret besto av mye skolearbeid, gjerne fra morgen til kveld – mange dager på rad. Siden vi var gode venner, ble det til at vi leste teoretiske fag sammen hjemme eller på skolen, og dette hjalp til med å holde motivasjonen oppe. Spesielt bacheloroppgaven kunne være både krevende og langtekkelig, og vi møttes gjerne i kantina eller på et grupperom klokken åtte, brøt arbeidet underveis for å gå på forelesninger eller ha klinikk, møttes igjen etterpå og satt til skolen stengte klokken åtte. På den tiden var det tungt og ikke alltid like gøy å troppe opp på skolen, men i ettertid husker jeg samholdet og setter pris på at vi fikk være så mye sammen før alle flyttet rundt i Norge etter skoleslutt i juni 2010.

Etter endt studie har jeg jobbet i flere optometriske praksiser både i Stavanger og Oslo, og fra 2012 har jeg jobbet i Brilleland, og trives godt her. I tillegg til å ha gode opplevelser i Kongsberg på skolen og fått mange gode vennskap, ble jeg også kjent med min samboer i studietida, han er også optiker og ble utdannet samtidig som meg. Det er faktisk flere av mine tidligere klassekamerater som har funnet sine kjære i studietida, typisk «parduoer» var optikerstudent og optikerstudent, eller optikerstudent og ingeniørstudent.  Mette Gundersen arbeider i dag på Brilleland på Kvadrat i Sandnes. (Foto:Privat)