Informasjon fra klassebildet:

• Skolens daværende navn – Høgskolen i Buskerud (Institutt for optometri og synsvitenskap)
• Utdanningens leder – instituttleder Janne H. Dugstad
• Antall faglig og administrativt involverte – 24
• Antall uteksaminerte i kullet – 49
• Fordeling kvinner/menn – 40/9

At det skulle bli optometri-studier på meg er egentlig litt tilfeldig. Jeg syns kombinasjonen av teknologifag og helsefag virket spennende og endte opp med å søke «høg. ing. optikk», som jeg mener det het den gangen, i 2002. Det var det siste kullet som ble høgskoleingeniører.

Heldigvis, vil jeg si, fikk jeg studenthybel i Dyrgravveien. Det å bo i et kollektiv er noe mange burde gjøre en periode av livet. Man møter folk man ellers ikke ville møtt, og man lærer utrolig mye både om andre og seg selv. Det har klart sine utfordringer også, men kjedelig er det i alle fall ikke! Jeg minnes mange festlige lag og prosjekter. Jeg husker spesielt godt da en gjeng prøvde seg på tv-produksjon, som ble distribuert over kabelnettet i studentboligene. Sendingen ble imidlertid stoppet etter kort tid. Kanskje like greit, da ingen hadde sjekket det juridiske rundt en slik bruk av kabelnettet. Det lå nok imidlertid ganske mye læring i å få dette til å fungere.

Nesten like tilfeldig som jeg endte opp som optometri-student, så ble jeg med i UKA-styret 2003. Helt uten erfaring med avisproduksjon, skulle vi forsøke å lage en UKA-avis med bakgrunnsinformasjon, program, etc., som skulle distribueres sammen med lokalavisen Laagendalsposten. Sjelden har jeg lært så mye om prosjektarbeid, på så kort tid. Viktigheten av god research sitter i alle fall i ryggmargen etter denne jobben. Kongsberg Gruppen var hovedsponsor og vi skulle på et tidspunkt ha et møte med dem i Næringsparken. For å gjøre en lang historie kort, så ble jeg noe overveldet over størrelsen på og aktiviteten i Kongsberg Gruppen og følte meg vel ikke helt som noen veldig kompetent avisredaktør i dette møtet. Avis ble det imidlertid, selv om jeg ikke var helt trygg da jeg rundt midnatt leverte en CD til et trykkeri mellom Skien og Porsgrunn. Heldigvis gikk det noenlunde greit både med avisen og UKA, selv om ikke alle arrangementer ble like bra besøkt.

Samtidig som jeg ble med i UKA-styret ble jeg også barvakt på «gamle» La Place. Det var et fantastisk sted og huset hadde virkelig sjel, til tross for at det var gammelt og slitt. De regelmessige tema-festene er minneverdige og huset bidro til å knytte sammen studentene, på tvers av studieretning – og hadde man ikke noe å finne på så var det som regel alltid noen på La Place.

Etter å ha brukt mye tid på UKA og La Place fant jeg ut at jeg måtte prioritere skolearbeidet mer. Jeg likte å dille med optoteknikk og ble etter hvert studentassistent i faget. Minnes det var utrolig sosialt å sitte på optoteknikken på kveldstid. Frustrasjonsnivået kunne av og til være høyt og flere var bekymret for om produktet passerte lupe-granskningen til Gunnar Tveten. Oftest gikk det greit.

Det ble også viktig å sette seg inn i teorifagene, og jeg hadde stor nytte av å jobbe samen med med-student Øyvind Lund-Bjørnsen. Jeg tror vi utfylte hverandre bra. Til forberedelse til den store eksamenen i «generell- og okulær anatomi» lagde vi et kompendium, basert på våre notater, forelesningsslides og anbefalte bøker/artikler. Det var en ganske god måte å få satt alt inn i en sammenheng. Noen kompendier fikk vi også solgt, slik at vi finansierte noen kebaber.

Jeg jobber ikke lenger klinisk med optometri, men føler fortsatt jeg har hatt stort utbytte av studietiden i Kongsberg. Det ene er det faglige, men det som kanskje er enda viktigere er den utviklingen som skjer i møte med andre i studietiden. Kongsberg er en liten og oversiktlig by og mitt inntrykk er at de som har startet på optometri har kommet fra hele landet og vært sosiale vesener. Jeg tenker det er et svært godt utgangspunkt for et bra studentmiljø, som også gagner optometri som fag. Hvis jeg skal gi ett godt råd til kommende studenter, så må det være å engasjere seg i et eller annet utenom studiene. Det er lærerikt, man utvikler sterke vennskap og ikke minst er det utrolig morsomt!

Studietiden i Kongsberg kommer i alle fall til å bli stående som den morsomste og mest utviklende perioden i mitt liv. Arve Johansen arbeider i dag som rådgiver i HMS-seksjonen på NTNU i Trondheim. Avdelingen består av 16 ansatte som jobber tverrfaglig med helserelaterte spørsmål. (Foto: Privat)