Informasjon fra klassebildet:

• Skolens daværende navn – Tinius Olsens Tekniske Skole (optometrilinjen)
• Utdanningens leder – lektor hovedlærer Jacob K. Hultgren
• Antall faglig og administrativt involverte – 5
• Antall uteksaminerte i kullet – 13
• Fordeling kvinner/menn – 1/12

Etter å ha fullført Sentralskolen for Optikere på Tinius Olsens Skole våren 1972 fikk vi høre at det var store muligheter til at departementet ville godkjenne en videreutdanning for optikere. Vi fikk beskjed om å sende søknad for opptak, og sent på sommeren fikk jeg så beskjed om at det ble godkjent en videreutdanning, og at jeg hadde kommet inn på studiet.

Det første året som da ble kalt 0 (null) året var for de som ikke hadde realartium. Her var det fellesundervisning med alle de andre linjene. Vi hadde bl.a. matte, fysikk, kjemi og mekanikk. Husker spesielt Kjell Inge Daae som vi hadde i matte. Han skrev bortover tavla med høyre hånd, og med svampen i venstre hånd forsvant alt fort. Tror vi kom gjennom de første 40 sidene i matteboka på første dobbeltime.

I det andre året ble vi en ordentlig optometriklasse. Vi var 13 og vår undervisning forgikk i det gamle bygget på andre siden av gaten for Tinius Olsens Skole. Ved at vi var de første studentene på optometrilinjen var det lite som var på plass av utstyr. Refraksjonsrom/båser måtte vi være med på å snekre og male. Mange av optikergrossistene stilte opp med utstyr. Det var Jacob Kjell Hultgren som var hovedlærer og hadde de aller fleste fagene. Han var på skolen både sent og tidlig. Var vi i nærheten av skolen på kveldstid og det lyste på kontoret hans stakk vi ofte innom og diskuterte fag. Fra City University i London kom professor Robert Fletcher på gjesteundervisning noen ganger, og han sendte også lærerne Richard M. Pearson og Martin Watts. Andre som underviste oss var Trygve Saude i anatomi og fysiologi, og Hans L. Myra i psykologi. Gunnar Horgen dukket også opp som lærer.

Lærebøker hadde vi knapt, så det var veldig viktig å gjøre masse notater i timene. Notatene renskrev jeg så om kvelden og lagde fine permer med stoff i de forskjellige fag. Dette var også tiden før kalkulatoren kom i bruk. Vi ble mestere i bruk av regnestav. Fant fram min gamle i dag. Det var mye som hadde gått i glemmeboken.

Noe jeg husker godt var prosjektoppgaven Harald Andresen og jeg hadde sammen. Vi skulle måle transmisjonskarakteristikken av filterglass på det norske markedet. Vi samlet inn glass fra alle leverandører og det ble innkjøpt et spektrometer. Vi satt i timevis og målte glassene og punchet inn på hullkort. Skolen hadde fått en EDB-maskin som fylte et helt rom. Der matet vi inn hullkortene, men fikk først ikke noe ut. Det viste seg at vi hadde brukt komma i stedet for punktum etter heltallet. Etter mange timers ekstraarbeid fikk vi løst oppgaven.

Vi var en fin sammensveiset gruppe. Jeg hadde bare gode relasjoner til alle. Tre av klassens studenter ble foreldre og bodde sammen med sine koner og barn. Fester hadde vi også, og ofte var vi i kjelleren på Grand Hotell. Noen av oss hadde også faste dager med trim i Kongsberghallen, og litt fotball på løkka. Selv ble jeg med laget Pepsi på bedriftsfotball.

I vinterferien 1974 avla flere av oss svenneprøven for optikere.

Det ble tidlig diskutert deltagelse på International Optometric and Optical League (IOOL) sin kongress i Edinburgh våren 1975. For å finansiere dette ble ideen til om å lage en skoleavis som vi skulle sende til alle optikere i Norge. FOR SYNS SKYLD så dagens lys, og vi lagde de to første numrene. Vi solgte annonseplass til optikergrossistene og enkelte optikere støttet også prosjektet. To ganger lagde vi kakelotteri på torget. Etter at siste skriftlige eksamen var levert tok vi toget til Kristiansand og båt til Newcastle. Derfra reiste vi videre med tog til Edinburgh. Det ble en flott avrunding av studietiden.

Et sterkt minne fra turen var da professor Gerald Dunn fra City University inviterte Harald Andresen og meg på en frokostprat. Det ble en skikkelig muntlig eksamen. Vi ble utspurt om alt vi hadde lært, for professor Dunn ville vite hva den nye norske utdanningen hadde fått til. Hultgren var veldig nervøs på våre vegne, men vi besto testen.

Alt i alt hadde jeg fire flotte år på Kongsberg. De kommer aldri til å glemmes.

Kristian Mohn drev i mange år egen optometrisk virksomhet og forretning på Hamar. Ett av hans spesialfelt var synstrening, og sport og syn. Han er i dag pensjonist. (Foto: Privat)