Å spå fremtiden for optikerbransjen er ingen lett øvelse, da det er mange forutsetninger som må slå til samtidig for at spådommen skal bli riktig. Men vi skal gi et forsøk på å komme med noen betraktninger om de neste tiårene.

Som bransjeorganisasjon ser vi at den teknologiske utviklingen kommer med stor kraft. Vi mener det er viktig at både bransjen og utdanningen fortsetter å være nysgjerrig og åpne for nye muligheter som ny teknologi gir. Det bidrar også til å utvikle optometri som fagdisiplin.

Overblikk over bransjen

Hvordan bransjen vil se ut om ti til tyve år er uvisst. Det er ikke utenkelig at optikerbransjen i grove trekk vil ligne på hvordan den ser ut nå. Per i dag er det en god blanding av store og små aktører, og det er et spenn mellom ett børsnotert selskap og små selvstendige optikere som drifter i det samme markedet. Som bransjeorganisasjon ser vi på det som en styrke at man har de store som kan gjøre en forskjell og har mange ressurser til å drive med utvikling. Dette gir smitteeffekter som også de mindre aktørene nyter godt av. Variasjonen gjør også at pasientene kan velge seg den optikeren som har det utvalget de ser etter. Dette gjelder enten man ønsker én som utfører utvidet synsundersøkelse, én som er spesialist på spesiallinser, eller én med lang erfaring med å se barn med samsynsvansker. Men det skal også være rom for de som kun ønsker en enklere synsundersøkelse for å få vite om de kan ha behov for en avlastningsbrille. Prisbildet er de senere årene også blitt en faktor som gjør at pasientene og kundene søker seg til forskjellige optikere. At vi har et bredt mangfold blant virksomhetene er en fordel, da vi klarer å tiltrekke oss mange ulike pasienter med ulike preferanser og behov. Det undersøkelsene våre viser oss, er at et besøk hos optiker medfører en høyere tillit til optikeren, enn for de som ikke har vært hos optiker de siste årene. Dermed er det tydelig at vi burde få flere pasienter til å ta en synsundersøkelse, da vil anseelsen til optikere øke betydelig. 

Arbeidsmarked og videreutdanning

Per i dag, i 2022, er det veldig lav arbeidsledighet blant optikere i Norge. Det vi vet er at det er et stort behov for optikere, og spesielt utenfor det sentrale Østlandet. Om løsningen er å øke antall studenter, eller om problemstillingen er mer kompleks, er ikke lett å vite.

Synsinformasjon har i en årrekke jobbet tett med optikerutdanningen på Kongsberg for å tiltrekke seg flere studenter til studiet. Denne jobben ser vi for oss å fortsette med videre da vi vet hvor viktig det er å få de beste studentene til å søke seg til optometristudiet. Vi ser også for oss å videreutvikle karrieredagen, hvor studentene får anledning til å møte både de store og de små kjedene og innkjøpssamarbeidene. Denne dagen er veldig viktig for å knytte studentene og bransjen sammen, for å vise studiet sin tydelige arbeidslivsrelevans.

Bransjen har jobbet med å holde på ferdigutdannede optikere ved å sette ned et Forbli optiker-utvalg, som har sett på utfordringene med bemanning i bransjen. Dessverre viser det seg å være vanskelig å finne eksakte tall på hvor mange optikere som jobber klinisk og hvor mange som er ute av bransjen. For å sørge for at vi bevarer flest mulig er det fremmet flere forslag til de som tar imot nyutdannede. Ett av forslagene er å gi de nye en erfaren mentor, som vil følge dem opp spesielt i den første tiden. Én ting er å utdanne flere, men å beholde flere optikere i bransjen har vært et viktig satsningsområde for utvalget. Vi ser ikke for oss at dette arbeidet vil være over i løpet av de neste ti årene; det er noe som må jobbes med kontinuerlig for å beholde flest mulig i bransjen.

Et tilbakevendende spørsmål er om grunnutdanningen bør endres til å være en mastergrad. Synsinformasjons standpunkt er at det er viktig at utdanningen holder et faglig høyt nivå, og at man ikke er ferdig utlært når man som student går ut med en bachelorgrad i hånden. Samtidig er det viktig å poengtere alt en optiker har tilegnet seg av kunnskap, både teoretisk og prakztisk i løpet av tre år. Vi mener at det er viktig å verne om utdanningen som en treårig utdannelse hvor autorisasjonen ligger etter endt bachelorgrad, samtidig som man kan være bedre til å stimulere og legge til rette for at flere videreutdanner seg for å holde seg faglig oppdatert.

Faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid

At bransjen utvikler seg og tar nye arbeidsoppgaver er noe vi ser på som uunngåelig om vi skal utvikle oss i takt med tiden. For om ikke vi som fagdisiplin utvikler oss og nyttiggjør oss av den bransjeglidningen som er til stede, vil noen andre gjøre det. Å peke på enkelte tiltak som de viktigste frem i tid, er ikke det som er viktigst for Synsinformasjon. Men i og med at det fra Norges Optikerforbund er uttalt at muligheten til å benytte terapeutiske medikamenter er et satsningsområde, vil vi selvsagt støtte opp under det initiativet og bidra på den måten vi kan for at det kan oppnås.

For Synsinformasjon er en arbeidsdeling med de andre fagdisiplinene vel så viktig. Vi vet vi kan avlaste øyelegene med flere oppgaver, enn det som gjøres i dag. For å kunne vinne frem med dette synet vil vi jobbe for å gå i dialog med de andre disiplinene på et overordnet nivå, for å tilrettelegge for at arbeidsdelingen blir til pasientenes og samfunnets beste.

Netthandel, en mulighet eller trussel

Det mange spør seg om er om netthandel kommer til å føre til at færre tar synsundersøkelser og kun kjøper produkter på nett. Med produkter tenker vi både på kontaktlinser, briller med styrke og solbriller. Det forbrukerundersøkelsene vi har gjort frem til nå viser, er at de fleste ønsker å både ta en synsundersøkelse og fysisk prøve briller før de kjøper. Dette er et fortrinn vi som bransje har mulighet til å tilby til våre pasienter, og som igjen viser viktigheten av å ha kvalifisert helsepersonell i møte med samfunnet.

Vi ser allerede nå at flere av kjedene opplever dette som en mulighet og har både laget egne nettbutikker for salg av kontaktlinser, men også for briller. Det nytter som kjent ikke å lukke øynene og håpe på at de andre internettbaserte butikkene ikke vil eksistere om ti år. Det er ikke sikkert at alle de aktørene som er der i dag vil være der om ti år, men det er garantert at det vil finnes aktører der ute som vil tilby både kontaktlinser og briller på nett.

Teknologisk utvikling

Det er ingen tvil om at optometrien har utviklet seg mye over de siste 50 årene, og det vil være oppsiktsvekkende om teknologien ikke vil prege de neste 50 årene også. Et fullt utrustet synsprøverom er i dag noe helt annet enn det var for 20 år siden. Vi ser både at den eksisterende teknologien forbedres, men også at teknologien blir mer tilgjengelig og tas i bruk i en større andel av bransjen vår.

Å besøke den nye klinikken på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) etter at de flyttet inn i nybygget i Kongsberg sentrum i 2015, er en sann glede. Her er det topp moderne utstyr, som gjør at studentene blir kjent med den nye teknologien og at de kan selv bli en spydspiss for de teknologiske nyvinningene. At USN fortsetter å ha det nyeste utstyret er med på å drive bransjen fremover. Det betyr at nyutdannede optikere er oppdatert på den teknologiske fronten.

Videokonsultasjoner

Noe av det nyere innen teknologisk utvikling er videokonsultasjoner. Etter to år med covid-19 hadde vi antatt at en større andel kunne tenkte seg å besøke en optiker digitalt sammenlignet med tidligere. Men svarene vi får er at det ikke er på langt nær like ønskelig som å besøke fastlegen digitalt.

Det finnes nå trygge digitale løsninger for optikere til å kunne kommunisere med andre fagdisipliner. Dette muliggjør å sende henvisninger og motta epikriser gjennom Norsk Helsenett. Foreløpig er det ikke veldig utbredt med elektronisk kommunikasjon, og dette ser vi på som en utfordring som bransjen står ovenfor i fremtiden. Når alle andre disipliner kan kommunisere digitalt, blir det desto viktigere at vi som bransje også kan benytte oss av de teknologiske mulighetene som er tilgjengelig.

Er det noen skjær i sjøen?

Vi ser ikke omrisset av en dystopisk verden hvor optikere utspiller sin rolle. Men vi må anerkjenne at det er flere utfordringer som vi må håndtere fremover for at de ikke skal bli større problemer. Netthandel er en av de tingene vi ser for oss at bransjen må håndtere, enten ved å tilby egne nettbutikker, eller differensiere seg nok til at pasientgruppen man retter seg mot alltid vil komme til en.

De nyeste refraksjonsboksene som er på vei inn i Norge ser ut til å tilby en refraksjon og briller sendt hjem i posten. Om bransjen ikke evner å gi pasientene mer opplevd verdi enn en refraksjonsboks, vil vi kunne få problemer. Her kommer kommunikasjon inn som et viktig element. Vi må være flinkere til å fortelle pasientene om hva vi ser, hvilke vurderinger vi gjør og hvorfor. Dette gjelder både de vi har inne på synsprøverommet og de i butikken. Da vil pasienten føle seg ivaretatt, og det er større sannsynlighet for at pasienten velger å oppsøke en optiker ved neste besøk.

Hva bringer så fremtiden?

For å oppsummere våre tanker, så ser vi lyst på fremtiden for norsk optometri. Vi er som bransje godt rustet for endringer som måtte komme, da vi har en god variasjon innad i bransjen og jobber fremover, heller enn bakover. De største utfordringene vi ser for oss er om vi som bransje ikke følger med i tiden og at den teknologiske utviklingen løper fra oss. Da kan vi fort bli stående igjen på perrongen, mens toget allerede har gått.

For å unngå dette er det viktig at vi jobber proaktivt, er nysgjerrige og ser både hvilke trusler og muligheter fremtiden kan gi. Om vi i tillegg jobber aktivt for en god arbeidsdeling med de andre disiplinene på feltet, er vi overbevist om at vi som bransje vil komme oss godt gjennom de neste tiårene.