Se fremover!

Jeg vil på vegne av Norges Optikerforbund gratulere optikerutdanningen på Kongsberg med feiringen av 50-års jubileet! Utdanningens styrke har vært å se fremover. Det håper jeg de fortsetter med – også de neste 50 årene.

Kraftsentrum og samstemthet

En samlet optikerutdanning der optometrifaget har fått stor plass, har vært viktig for fagkunnskapen hos norske optikere. Kompetansen som har vokst frem i Sølvbyen innen optometri har løftet hele optikerbransjen. Ikke bare i Norge, men også i Norden og i Europa. Styrken har vært å lytte og være nysgjerrig på samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Kraften i arbeidet har ligget hos engasjerte enkeltmennesker, men også i kollektivet – der utdanningen har vært en del av noe større. Optikerbransjen i Norge har vært samlet i alle disse 50 årene.

Samstemthet i utfordrende øyeblikk og en klarhet om veien og målet har vært en stor fordel. Norske optikere har siden utdanningen ble etablert stadig utviklet seg og tatt mer ansvar for befolkningens syn og øyehelse. Dette ville ikke vært mulig uten folk med visjonære tanker i og utenfor miljøet på Kongsberg. Det har til enhver tid vært personer ved utdanningen som har trukket andre med seg. Folk som «tar en for laget» har stor verdi. Dem har vi hatt mange av opp gjennom tidene.

Kort, men målrettet utvikling

Noen vil si at tette bånd mellom utdanning, profesjon og yrkesutøvelse kan være negativt. At det demper dynamikk og utvikling. Det kan være sant, men hvis vi sammenlikner oss med mange andre fagfelt er optometri et ungt fag og fremdeles i utvikling. Flere av faggruppene vi deler ansvar med, har lang historie, er en del av den offentlige helsetjenesten og har helt andre vilkår enn våre. Så når vi ser 50 år tilbake i tid, mener jeg at tette relasjoner i bransjen har vært en av våre fordeler.

Formell kunnskap gir forståelse og trygghet som kompenserer behovet for individuell kreativitet. En streng tilnærming til yrkesutøvelsen har vært en kjerneverdi innen vår utdanning. Dette har gitt optikere aksept i samfunnet. Nylig fikk jeg spørsmål om optikere er en «hanky-panky»-bransje. Vi er ikke det.

Utvikling er også deling

Tette bånd er nødvendig også i fremtiden, men dynamikken vil endres. Før var optikerutdanningen på Kongsberg den store kilden til fagkunnskap. Nå er mulighetene for kunnskapsinnhenting større og mer tverrfaglige, kunnskap blir tilgjengelig på andre måter enn før og det kommer nye profesjoner inn i vårt utdanningsmiljø. Øyesykepleieutdanningen er et konkret eksempel.

Jeg tror Kongsberg-miljøet vil vokse ytterlige og utdanne flere typer øyehelsepersonell i fremtiden. Vi må utnytte fordelene i dette. Optikere ønsker å utvide arbeidsfeltet sitt, men må samtidig akseptere at andre yrkesgrupper vil se i vår retning når de utvikler sine fag. Slik har det alltid vært, og slik vil det fortsette. Og det vi kan gjøre noe med når dette skjer, er oss selv.

Internasjonale faglige blikk

Nysgjerrigheten rundt Norge, norsk optometri og hva vi har oppnådd – og selvfølgelig utdanningen – er stor. Nettverkene i Europa og internasjonalt rundt utdanningen er et tegn på at Kongsberg-miljøet høster erfaringer fra andre, men er også i like stor grad et bevis på at andre ønsker kontakt med vår utdanning. Kongsberg er en akademisk spydspiss i Europa og det er fint å se at det blir utviklet utdanninger med basis i norsk tankegang.

Faglighet har alltid vært en av de bærende pilarene i fagutviklingen. Optikerbransjen forstod på ett tidspunkt at kunnskap var mangelvare. For å sikre dette, kunne man på 80- og 90-tallet søke om økonomisk støtte i bransjen og reise ut for utdanning. Mange av de kjente ansiktene på Kongsberg har tatt med kunnskap hjem, og har lært bort. Dette er trolig en av de viktigste årsakene til at norsk optometri er der vi er i dag: At utdanningen har høstet kunnskap internasjonalt.

Harmonisering – en trend

Ser vi til de andre nordiske landene blir det mer og mer likhet. Harmoniseringsprosessene påvirker oss alle, også utdanningene. Men det er særegenheter ved alle utdanningsinstitusjoner.

Hva er annerledes i Norge sammenliknet med de andre nordiske landene? Tidlig oppmerksomhet på det rent faglige er et element som kommer fort opp. Flere av de andre utdanningene har brukt lenger tid på å slippe håndverkstradisjonene og den kommersielle delen av yrkesutøvelsen fra seg. I Norge var det tidlig oppmerksomhet på de helsemessige aspektene samt ønske om å lære bort dokumenterbar kunnskap. I Norge har vi én utdanningsinstitusjon. Finland, Sverige og Danmark har alle to.

For Norge tror jeg ett utdanningsmiljø er det rette. Et sterkt fagmiljø må til og det er utfordrende å etablere flere slike miljøer i land med få innbyggere. Den interne konkurransen vi ser mellom utdanningsinstitusjoner i andre land, har vi ikke hatt på samme måte i Norge.

Ser en på optikerfagets posisjon i samfunnet, er fasiten at vi har tatt mange gode valg.

Ny tid etter mastergraden

I europeisk sammenheng var blikket i mange år rettet mot Storbritannia og utdanningsmodellene der. Det var klokt, da britene lå langt fremme både akademisk og i forhold til yrkesutøvelse.

Øyriket i vest var standarden å måle seg mot, helt til samarbeidet med Pennsylvania College of Optometry (PCO) i USA og den kliniske mastergraden var med å forme norske optikere fra slutten av 90-tallet. Dette har på mange måter definert optikeren som tar bachelorutdanningen i dag.

Solid fagkunnskap vil alltid være høyt på optikernes ønskelister. Selv om det er mange optikere som har høy utdanning, må det jobbes for at flere tar mastergrad og bruker kunnskapen sin til befolkningens beste. Det neste målet må være at flere med doktorgrad jobber klinisk og ser pasienter i ordinær optiker-klinikk.

Å se i glasskula

Hva så om fremtiden? Hvordan tror Norges Optikerforbund at optikerutdanningen ser ut noen år frem i tid? Et høyaktuelt spørsmål da det diskuteres endringer i utdanningen for å skape fremtidens optikere.

Hva tror Norges Optikerforbund om fremtidens optiker? Det står klart for forbundet at optikeren fremover må ha en solid kunnskapsbase. Faget vil også i fremtiden være et bærende element. Løses dette best med en 3-årig eller 5-årig utdanning? Master for alle – eller bygge kunnskap på toppen av en bachelorgrad som i dag? Hvilke samfunnsbehov skal vi dekke? Hvordan vil teknologien endre måten vi jobber på? Vil myndighetene innføre offentlig betaling for optikertjenester? Hvis ikke myndighetene gjør det – hvilke andre alternativer ser de for seg?

Svarene på slike spørsmål vil påvirke hvordan utdanningen vår ser ut. Uansett hva som skjer er jeg sikker på at fagligheten som ligger i bunnen må være sterk. Det forstod den norske optikerbransjen tidlig.

Dagens utdanning på Kongsberg er et resultat av en stor dugnad der bransjen samlet seg og sendte kloke hoder utenlands, for å få dem klokere tilbake. Dette er trolig det viktigste valget i å skape det vi kjenner som en god og trygg utdanning på Kongsberg. En utdanning som ligger i Europatoppen, noe som nylig ble bekreftet ved en fornyet akkreditering for å utdanne optikere til Europeisk Diplom. Gratulerer med det!

Husk at neste gang noen spør deg om kunnskapen til norske optikere: Du kan svare at den er god! God fordi vi har en fremoverlent utdanning i Norge med et høyt kompetansenivå. God fordi utdanningen sammen med oss andre har sett fremover i 50 år.